Bestill en time

Våre psykologer ser frem til å høre fra deg.

Ring oss:
+47 96 7000 62

Send en e-post:
post@oslopsykologklinikk.no

7 dager ago · · 0 comments

Angst – når man er unødvendig redd

Av psykolog Thomas H. Kleppestø

Angst er en følelse av overveldende frykt. Angst kommer av at man er redd for noe. Derfor deler man gjerne opp angst etter hva man er redd for. Eksempler på dette er at man er redd for folkemengder eller offentlige plasser (agorafobi), frykt for kritisk granskning fra andre mennesker (sosial angst), eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), hvor man frykter tanker man anser som ubehagelige og prøver å fjerne disse gjennom å repetere ritualer. Andre eksempler er PTSD, hypokondri, generalisert angstlidelse, og fobier for spesifikke ting som for eksempel slanger, blod, sprøyter, vann eller hunder. 

Angst er veldig vanlig. Opptil 33% av populasjonen kan få minst en angstlidelse i løpet av livet. Risikofaktorer for å utvikle angst kan være sårbarheter i individet, som visse personlighetstrekk, genetikk (angst går i familier), og negative livserfaringer. Men heldigvis er angst også en av de psykiske lidelsene som responderer best på behandling. Med egen innsats og litt psykologisk veiledning så kan angst effektivt behandles!

Selv om mennesker med angst er redd for veldig forskjellige ting, er det en viktig ting all angst har til felles, nemlig at man forsøker så godt man kan å unngå det som gir angst. Dette er en helt naturlig ting for både mennesker og dyr å gjøre. Vi repeterer ting som føles bra, og unngår ting som føles dårlig. Angst er en forferdelig vond følelse og derfor er det naturlig å ville unngå det. Dette er vanligvis ikke noe stort problem. Men ved angstlidelser er det nettopp unngåelsen som opprettholder problemet.

La oss ta et eksempel med sosial angst. En person, la oss kalle henne Siri, har begynt å tenkte oftere og oftere at hun ikke er interessant eller spennende å være sammen med. Hun tenker videre at hun er mindre verdt enn andre, irriterende, og hun har utviklet en forventning om at andre generelt kommer til å mislike henne. Dette gjør selvsagt Siri nervøs rundt andre.

Etterhvert begynner hun å frykte at andre kan legge merke til at hun blir nervøs når hun prater, for eksempel gjennom å skjelve, svette, rødme, eller flakke med blikket. Siri finner fort ut at en effektiv løsning på disse problemene er å unngå å være med andre mennesker i det hele tatt. Da aktiveres ikke de ubehagelige symptomene som skjelving, svetting og økt hjerterate, og hun trenger ikke være redd for at andre skal tenke negativt om henne.

Men det som er problemet med denne unngåelsesstrategien er at hun sørger for at hun aldri får muligheten til å avkrefte de negative tankene sine om at ingen liker henne eller at hun er en kjedelig person. I tillegg kan all følelse av frykt avlæres gjennom nye erfaringer, men ved å isolere seg selv sørger Siri får at det aldri skjer. Det er nemlig slik at angstreaksjoner alltid vil minskes over tid om du eksponerer deg for det som gir angst. Dette går helt fint å gjøre, fordi angst er “bare” veldig ubehagelig, men ikke farlig. Litt som å spise store mengder habanero chili.

Hva er det som skjer når folk som Siri klarer å kvitte seg med angsten sin? Hvordan blir man kvitt de vonde følelsene? Du har kanskje opplevd å se en skummel scene in en skrekkfilm, kanskje du lukker øynene mens scenen foregår, skrur av filmen, og bestemmer deg for å aldri se den igjen. Bare tanken på filmen gir en følelse av ubehag. Men se for deg at du ser den scenen du syntes var verst på ny, spoler tilbake og ser den på ny igjen og igjen og igjen. Til slutt vil følelsen av frykt reduseres. Dette er et velkjent fenomen som kalles habituering i læringspsykologien. Denne effekten kan utnyttes i terapi ved å gjøre de følelsene man er så redd for mindre ubehagelig gjennom å eksponere seg for dem, enten fysisk ute i verden (med psykologens veiledning) eller i selve terapirommet. Dette utføres gjerne steg for steg hvor man begynner med noe som bare er litt skummelt (f.eks. smalltalke med en kollega), helt opptil det som man anser som verst (holde et foredrag for 100 mennesker).

Hos psykologene i Oslo Psykologklinikk vil du kunne få hjelp til å kartlegge alle de tankene, følelsene og handlingene som bidrar til å opprettholde angsten din, uavhengig av hva det skulle være. Psykologen vil dermed hjelpe deg til å lage en plan for hvordan du kan bli kvitt angsten, samt forhindre at angsten blusser opp igjen i fremtiden.

Referanser:

Torkil Berge & Arne Repål (2012). Trange rom og åpne plasser. Om angst og fobier. (https://www.adlibris.com/no/bok/trange-rom-og-apne-plasser-9788203390869)

Kennair, Leif Edward Ottesen & Kleppestø, Thomas Haarklau (2016). Hva er psykopatologi?, I: Roger Hagen & Leif Edward Ottesen Kennair (red.),  Psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205490260. Kapittel 1. s 13 – 45

Solem, Torbjørn Nilsen, Vogel, Patrick A. (2016). Angstlidelser, I: Roger Hagen & Leif Edward Ottesen Kennair (red.),  Psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205490260. Kapittel 7. s 142 – 156

Kennair, L. E. O., & Kleppestø, Thomas Haarklau (2018). Social Anxiety. In T. K. Shackelford & V. A. Weekes-Shackelford (Eds.), Encyclopedia of Evolutionary Psychological Science (pp. 1-3). Cham: Springer International Publishing.

Epidemiology of anxiety disorders in the 21st century: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4610617/

Les mer

5 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Utbrenthet – Når batteriet er flatt

Utbrenthet – Når batteriet er flatt

Av psykolog Brage Kraft

Mange i arbeidslivet opplever å bli utbrent. Men hva vil det egentlig si å være utbrent? Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon? Hva kan gjøres for å få tilbake energien? Hvem kan hjelpe? I denne artikkelen får du svar på disse spørsmålene.

Mange opplever å bli utbrent

Dessverre finnes det ingen klar og tydelig definisjon på hva det vil si å være utbrent. Man tenker seg at utbrenthet er en reaksjon på langvarig stress. Vanlige plager ved utbrenthet er slitenhet, dårlig konsentrasjon og lite tiltakslyst. De som er veldig utbrente kan også oppleve plager som dårlig søvn, uro, irritabilitet, og diffuse kroppslige plager.

Ofte er årsaken til utbrenthet at jobbsituasjonen er for krevende, i kombinasjon med lav trivsel og en følelse av og ha lite kontroll (for eksempel over arbeidsoppgaver eller andre ting i hverdagen). Man kan også bli utbrent av andre forhold, slik som at man har for store omsorgsoppgaver (for eksempel for barn eller gamle foreldre) og for lite avlastning, eller andre krevende livssituasjoner.

Studier viser at så mange som 25 % av befolkningen til enhver tid opplever det man kan kalle mild utbrenthet. Det å være litt utbrent er med andre ord veldig vanlig! 2 % har en mer alvorlig utbrenthet, som ofte fører til sykemelding. Personer i alderen 40 – 59 år ser ut til og være mest utsatte. Kvinner rapporterer oftere å bli utbrente.

Er jeg bare sliten, eller er jeg utbrent?

Det å være sliten er en normal opplevelse. Gjennom evolusjon har denne følelsen vist seg nyttig. Både kroppen og hjernen har et begrenset energilager, og når dette energilageret begynner å bli tomt tolker hjernen det som et signal om at man må hvile seg. Da får du kanskje lyst til å ligge på sofaen hele kvelden. På den måten får kroppen og hjernen mulighet til og komme seg til hektene og være bedre rustet til morgendagens utfordringer. Det er normalt og bra for deg å være litt sliten hver dag, og ganske sliten i blant. Det er et tegn på at du får brukt deg selv og holder deg i aktivitet!

Langvarig slitenhet der vanlig hvile ikke hjelper kan være utbrenthet. Det er imidlertid viktig å vite at langvarig slitenhet også kan komme av vanlige sykdommer som går over av seg selv (som for eksempel forkjølelse og influensa), men også av andre mer alvorlige tilstander. Hvis du opplever langvarig slitenhet bør du derfor ta kontakt med fastlegen din. Hvis fastlegen din ikke finner noen medisinske forklaringer på slitenheten vil legen ofte foreslå utbrenthet som en forklaring.

Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon?

I motsetning til utbrenthet så er depresjon en medisinsk diagnose. Det vil si at det finnes en klar definisjon av hva depresjon er. Depresjon innebærer oftest en vedvarende tilstand av tristhet (mer enn to uker) med negative tanker om seg selv og fremtiden, nedsatt matlyst og dårlig søvn.

Utfordringen er at man kan få en depresjonsdiagnose også på bakgrunn av vedvarende slitenhet – man trenger ikke kjenne noe særlig tristhet. Det er derfor ikke alltid lett å si om man er utbrent eller har en depresjon. Man kan faktisk ha begge deler: studier har vist at halvparten av de som er utbrente også har en depresjon.

Psykologene ved Oslo psykologklinikk vil ofte ta opp dette tidlig i en utredning. Hvis man tenker at tilstanden best kan beskrives som en depresjon vil psykologen foreslå behandling som er skreddersydd for dette (f.eks. kognitiv atferdsterapi, eller annen type samtaleterapi).

Hva kan du gjøre for å  få tilbake energien?

Det kan være lurt å ta en stegvis tilnærming til utbrenthet. Det å tillate seg ordentlig hvile er viktig, og vil være det første tiltaket man prøver ut ved lett utbrenthet. Ofte vil det være nyttig å be om en delvis sykemelding fra fastlegen.

Det er viktig å bruke sykemeldingen godt. Sats på en gradvis tilnærming til jobb. Skjerm deg selv, ikke ta på deg for mange oppgaver. For mange vil det si å ha rolige dager med litt aktivitet og  ta seg god tid til det du skal gjøre. Gjør ting som har pleid å skape trivsel for deg tidligere. Vær tålmodig, det kan ta tid å komme seg.

Det er viktig å prøve ordentlig over tid, og ikke mist håpet med en gang, gi det noen uker og legg merke til hvordan positive ting påvirker deg. I tillegg er det helt avgjørende at du prøver å endre på det som har gjort deg utbrent. Kanskje bør du planlegge å ta en prat med sjefen eller ektefellen? Tenk på hva som kan være til hjelp for deg og tenk på hvordan dette kan tas opp på en god måte. Noen synes det er nyttig med råd fra en venn eller familie. Hvis dette ikke hjelper og du føler at alt blir et ork, eller kjenner mye på ensomhet eller tristhet, bør du vurdere å oppsøke hjelp.

Hvordan kan en psykolog hjelpe meg?

Det neste steget vil ofte være en utredning av plagene, og en analyse av hvorvidt plagene har begynt å opprettholde hverandre (såkalte negative spiraler). Ofte vil de tingene man gjør for å takle slitenhet virker mot sin hensikt. For eksempel kan overdreven hvile føre til mer slitenhet. Overdreven hvilke kan igjen føre til at man gjør mindre av de aktivitetene man liker å gjøre, som fører til dårlig humør, som igjen kan føre til at man bare holder seg hjemme, som igjen forsterker slitenheten.

Utbrenthet kan altså bli en selvforsterkende prosess som det er vanskelig å komme seg ut av. En psykolog er ekspert på sammenhengene mellom stress, aktivitet, humør og slitenhet, og kan komme med nyttige innspill til hvordan man kan regulere hvile og aktivitet på en mer hensiktsmessig måte. Dette er ofte gjort på to-tre timer hos psykolog.

Forskning har vist at personer som i for stor grad styres av å gjøre ting perfekt,  og som er overdrevent opptatte av å gjøre andre fornøyde kan, ha større vanskeligheter med å tillate seg hvile og avpasse aktivitetsnivået sitt. Psykologen kan kartlegge og hjelpe deg med dette. Psykiske lidelser som depresjon og generalisert angstlidelse kan også være årsaken til slitenheten. I slike tilfeller vil det være behov for mer oppfølging (6-12 timer).

Referanser

Falkum, E. (2000). Hva er utbrenthet?. Tidsskrift for den norske lægeforening, 120(10), 1122-1130. https://tidsskriftet.no/2000/04/klinikk-og-forskning/hva-er-utbrenthet

Maske, U. E., Riedel-Heller, S. G., Seiffert, I., Jacobi, F., & Hapke, U. (2016). Prevalence and Comorbidity of Self-Reported Diagnosis of Burnout Syndrome in the General Population-Results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults (DEGS1). Psychiatrische Praxis, 43(1), e1-e1.https://doi.org/10.1055/s-0034-1387201

Ahola, K., Honkonen, T., Isometsä, E., Kalimo, R., Nykyri, E., Aromaa, A., & Lönnqvist, J. (2005). The relationship between job-related burnout and depressive disorders—results from the Finnish Health 2000 Study. Journal of affective disorders, 88(1), 55-62. https://doi.org/10.1016/j.jad.2005.06.004

Les mer

10 måneder ago · · 0 comments

Hvor mye har oppveksten å si for hvordan vi blir?

Det spørsmålet får du svar på i podcasten nedenfor. To av psykogene ved Oslo psykologklinikk, Thomas og Line, har intervjuet forskeren Robert Plomin. De stiller skarpe spørsmål, men får også snakket om sin egen forskning. I tillegg til å være psykolog ved Oslo psykologklinikk, er Line er professor 2 ved Universitetet i Oslo og jobber til daglig ved Folkehelseinstituttet. I podcasten snakker hun blant annet om sin forskning på barseldepresjon hos nybakte mødre. Thomas holder på med en doktorgrad i atferdsgenetikk ved Universitet i Oslo. De to fikk den verdensberømte psykologen i tale om et stort spørsmål; er det oppveksten eller genene våre som bestemmer med hvem vi er? Hør podcasten her:

Oppvekst lite å si

Oppveksten har lite å si for hvordan vi blir som voksne, i følge Plomin, som nylig besøkte Oslo. Etter å ha forsket på gener og psykologi i 40 år, tror Plomin at ting som personlighet og psykiske lidelser i all hovedsak er forutbestemt av gener. Det betyr blant annet at vi som foreldre kan senke skuldrene litt, og at vi kanskje ikke finner løsningen på psykiske vansker og lidelser bare ved å grave i fortiden.

Ønsker du å ta en personlighetstest?

Vil du bli litt bedre kjent med deg selv? Vi tilbyr personlighetstester! Les mer her.

Les mer

1 år ago · · 0 comments

Hvorfor har folk forskjellig personlighet?

Noen elsker å være midtpunktet for alles oppmerksomhet, mens andre skyr tanken på å stå foran en forsamling. Andre kommer alltid for sent. Noen står gjerne fortsatt i dusjen selv om de skulle ha møtt en venn for lenge siden. Hvorfor har folk så forskjellig personlighet? Thomas er en av psykologene ved Oslo psykologklinikk. Han tar doktorgrad i atfersgenetikk og i denne filmsnutten snakker han om hvordan forskjeller i personlighet kan forstås fra et evolusjonspsykologisk perspektiv. Formatet for presentasjonen er også interessant! Her brukes 20 power point slides som hver vises i 20 sekunder hver før de automatisk hopper til neste slide!

Les mer