fbpx
[contact-form-7 404 "Ikke funnet"]

Bestill en time

Våre psykologer ser frem til å høre fra deg.

Send en e-post:
post@oslopsykologklinikk.no

2 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Hva er psykodynamisk terapi?

Hva er psykodynamisk terapi?

Av psykolog Lars Nussbaum

Psykodynamisk psykoterapi er i all hovedsak en videreutvikling av den psykoanalytiske teorien som ble utviklet av Sigmund Freud på slutten av 1800-tallet, som også regnes som opphavet til psykologi som behandlingsmetode. 

I psykodynamisk teori tenker man at symptomer vi opplever (som angst, depresjon, nedstemthet, tvang, søvnvansker o.l.) eller vansker i relasjoner, er et resultat av underliggende ubevisste konflikter, skamfulle følelser og ønsker, eller ubearbeidede opplevelser fra tidligere relasjoner.

Psykiske plager kan også ha sammenheng med gamle, innøvde vanemønster som er blitt etablert som hensiktsmessige strategier en gang i tiden, men som nå blokkerer for generell livsutfoldelse, kontakt med andre eller opplevelsen av å være et helt menneske tilstede i eget liv. Formålet med behandlingen er å sammen med terapeuten forsøke å tenke, forstå, utforske og oppdage sider ved en selv som her og nå kan skape vansker i hverdagen.


Å gå i psykoterapi tar tid og er ofte langvarig, gjerne over måneder eller også år. Dette er en behandlingsform som tar sikte på regelmessige samtaler mellom pasient og terapeut til faste tider gjerne flere ganger i uken. Behandlingen passer for alle mennesker (ungdom, voksne, eldre) i alle aldersgrupper som har motivasjon og ønske om endring i livet sitt, forstå seg selv og sine relasjoner til andre mennesker rundt seg. 

Ved Lysne tilbyr vi en rekke former for samtalebehandling, blant annet psykodynamisk terapi. Se under for en oversikt over våre psykologer som tilbyr psykodynamisk behandling.

Behandlere som tilbyr psykodynamisk terapi

Psykodynamisk

Inger Wangen

Psykologspesialist og psykoanalytiker

Psykodynamisk

James Towler

Psykolog

Psykodynamisk

Silje Vagli Østbye

Psykologspesialist, PhD

Psykodynamisk

Kristin Fjelnseth Wold

Psykolog

Psykodynamisk

Lars Nussbaum

Psykolog

Inger Wangen

Psykologspesialist og psykoanalytiker

Inger har 20 års erfaring som psykolog. Hun er spesialist i klinisk psykologi, og har i tillegg videreutdanning innen intensiv psykoterapi, og som psykoanalytiker. Har bred klinisk erfaring, fra alvorlige lidelser, til det mer nevrotiske; barn, ungdom, og ledelse, samt veiledning. Også  utdannet organisasjonsanalytiker fra Institutt for gruppeanalyse. Arbeider med individualterapi primært innenfor en psykoanalytisk ramme. Bestill time hos Inger på Skøyen.
Skøyen

James Towler

Psykolog

Erfaring fra utredning og behandling av voksne og ungdom i spesialisthelsetjenesten. Jobber til daglig på voksen poliklinikk. Igang med spesialistutdanning. Jeg tilbyr terapi som vektlegger aktivt samarbeid og måloppnåelse, og har tro på at måten vi håndterer våre følelser har mye å si for hvordan vi har det med oss selv og andre. Jeg bruker evidensbasert behandling som er effektivt mot relasjonelle vansker, angstlidelser, depresjon, selvbildeproblematikk, eksistensielle problemer og andre psykiske plager. Bestill time hos James i Gamlebyen. Bestill videotime hos James.    
Gamlebyen

Silje Vagli Østbye

Psykologspesialist, PhD

Spesialist i voksenpsykologi og jobber hovedsakelig ut fra en relasjonell psykodynamisk forståelsesramme.  Har doktorgrad på temaet medisinsk uforklarte plager og symptomer hos ungdom og kommunikasjonsutfordringer i helsevesenet. Mange års erfaring fra spesialisthelsetjenesten med blant annet angst, depresjon, spiseforstyrrelser, somatiske helseplager som utmattelse og smertetilstander, relasjonelle vansker og traumeproblematikk. Tilbyr individualterapi, samt veiledning til psykologer og andre faggrupper. Bestill time hos Silje ved Skøyen.   
Skøyen

Kristin Fjelnseth Wold

Psykolog

Utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo. Flere års erfaring med poliklinisk utredning og behandling av voksne i spesialisthelsetjenesten. Er under spesialisering i klinisk voksenpsykologi og psykodynamisk psykoterapi. Arbeider for tiden med en doktorgrad ved Norment og Universitetet i Oslo som omhandler sykdomsforløp og utfall ved psykoselidelser. Bestill time her.
Skøyen

Lars Nussbaum

Psykolog

Flere års erfaring fra utredning og behandling som psykolog i spesialisthelsetjenesten for voksne. Lars tilbyr psykodynamisk terapi. En behandlingsform som dreier seg om å få selvinnsikt i eget følelsesliv og forstå beskyttelsesmekanismer som hindrer en i å leve et godt liv og som kan skape angst, depresjon og andre plager. Ved å få innsikt i sine egne beskyttelsesmekanismer kan man bli fri fra psykiske plager.  Bestill time hos Lars.

Gamlebyen

Les mer

2 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Hva er gruppeterapi?

Hva er gruppeterapi?

Av: Psykolog Ingunn Dreyer Ødegaard

Helt fra vi var små har måten vi tenker, føler og handler på blitt utviklet i grupper. Disse erfaringene påvirker hvordan vi har det med oss selv og andre i nåtiden. Gruppeterapi er en mulighet for å jobbe med disse temaene i relasjon med andre i gruppa. Det kan selvsagt være krevende, men det gir også en unik mulighet til å bearbeide vonde tanker og følelser i en trygg kontekst.

Hvordan foregår egentlig gruppeterapi?

En flue på veggen ville sett 8-10 personer sitte i en ring. To av dem er gruppeterapeuter. Resten er deltakere i gruppa som har ulike ting de ønsker å jobbe med, ting som innvendig eller i relasjoner har blitt vanskelig. Ordet er fritt, så det er ingen som bestemmer hva gruppa skal snakke om. Oppgaven til terapeutene er å passe på at klimaet i gruppa kjennes trygt og tillitsvekkende for alle.

Kanskje noen begynner å fortelle om en konflikt på jobben. Andre kan kjenne seg igjen og forstår hvor vanskelig det kan være. Kanskje oppdager personen at arbeidskonflikten minner om noe som var vanskelig i en tidligere relasjon. Hele gruppa kan være med på å se på dette temaet. Gruppa blir mer enn summen av delene. Hva hver enkelt sitter igjen med etterpå vil være forskjellig, men alle har blitt litt klokere eller fått noe å tenke på.

Er det ikke bedre med individualterapi, da?

Mange med erfaring fra individualterapi oppdager at terapi i gruppe byr på muligheter som ikke er til stede ved en-til-en-behandling. En grunn til dette er at man gjerne finner andre man identifiserer seg med, som har lignende vansker som en selv. Det kan kjennes både godt og utfordrende. I gruppeterapi får man mange speil i gruppesirkelen, kontra ett speil i invidualterapi.

Jeg kommer til å føle så mye ansvar for de andre i gruppa…

I perioder når man har det vanskelig skal man slippe å føle for mye ansvar for andre i tillegg til seg selv. En innvending mange har til gruppeterapi er nettopp at de har erfart at det er vanskelig å ikke ta mye ansvar for å hjelpe til når andre strever. Man vil heller trekke seg tilbake for å skjerme seg selv. Gruppa kan bli en fin arena å sjekke ut denne påstanden i praksis. Hva skjer hvis det er to eller flere som tar mye ansvar? Hvordan kjennes det å skulle være den som er i fokus for hele gruppas oppmerksomhet?

Hvor lenge går man i gruppa?

Det finnes ulike former for inntak til gruppeterapi. I enkelte grupper blir nye medlemmer tatt inn når noen slutter, og dette kalles slow-open grupper. Mange slike grupper går i årevis og hvor lenge man er medlem varierer ut fra ønsker og behov. I andre grupper starter og slutter alle samtidig. Slike grupper er oftest korttidsgrupper med varighet på under ett år. Ved oppstarten gjør gruppa en gjensidig avtale om at man forplikter man seg til å møte for å ta avskjed og runde av kontakten med de andre dersom man skulle ønske å slutte før tiden.

              Medlemmene vil erfare at gruppa går gjennom ulike faser. I begynnelsen er mange litt usikre, noen tør å stikke seg fram, mens andre er avventende. Etter hvert blir man tryggere på hverandre, noe som gjør at man også tør å være mer åpen og direkte. Engasjementet stiger, og følelser som irritasjon, forvirring, humor, rivalisering, varme og mye mer kan dukke opp. God tid gjør at medlemmene kan tillate seg å gå gjennom ulike faser og å våge å delta med det som er viktig for dem. Å ta avskjed og bearbeide en avslutning er også en viktig del av gruppeprosessen. 

Sjekk ut våre tilbud innen gruppeterapi.

Les mer

2 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Sexlyst igjennom livet

Sexlyst igjennom livet

Av Renate Bergstrøm, sexologisk rådgiver.

For både menn og kvinner er det naturlig at sexlysten varierer gjennom livet. For de fleste er den på topp i ungdomstiden og vil gradvis gå nedover, mens for andre er den nesten like stor gjennom hele livet. 

Ungdomstiden er utprøvingens tid; hvem opplever man seksuell tiltrekning mot, og hva er det som gir lyst og tenning? Det er ofte i denne fasen man oppdager sine tenningsmønstre, selv om grunnlaget for dem nok allerede er etablert tidligere i livet. Gjennom livet kan vi også  stadig lære oss nye tenningsmønstre. 

Ungdomstiden er onaniens tid fremfor noen annen livsfase. I tillegg til å være en kilde til glede og nytelse, er onani også viktig for å bli kjent med egen kropp og seksualitet. For mennesker i alle aldre er onani en normal og sunn aktivitet. Den har mange positive effekter for vår psykiske helse og virker helsefremmende. Onani kan også ha den effekten at det holder oss seksuelt våkne, og kan derfor øke lysten på sex med partneren. 

Nedsatt sexlyst?

Ulike livsfaser byr som regel på små, og av og til større utfordringer. Dette kan medføre at sexlysten kan bli nedsatt eller borte i perioder av livet. Årsakene kan være mange og sammensatte. Uansett er det viktig å huske at det finnes ulik type hjelp man kan benytte seg av om man opplever det som et problem. Mange henvender seg til en sexologisk rådgiver for kartlegging av årsak og behandling. Trening, søvn og livsstil generelt virker inn på interessen for sex. 

Årsaker

Noen ganger dreier nedsatt lyst seg om fysiske årsaker. Eksempler kan være mangeltilstand i kroppen, smerter ved samleie, som for eksempel ved vaginisme og vestibulitt, eller som følge av arrvev etter revning under fødsel. Nedsatt lyst kan også kan også forstås som et psykologisk fenomen. Eksempler kan være prestasjonsangst, traumer eller problematiske tenningsmønstre. Det kan også ses ut ifra et relasjonelt perspektiv, som for eksempel samspillet i parforholdet.  

Legemidler

En del medikamenter kan gi nedsatt lyst. For eksempel gjelder dette hormonelle prevensjonsmidler som p-piller, p-sprøyte, p-ring og minipiller. Antidepressiva slik som Cipralex og Cipramil har også dette som bivirkning. Vin og alkoholholdige drikker kan virke lystfremmende i små mengder, men i for store mengder kan dette være årsaken til nedsatt lyst. Stadig bruk av stoffer som kokain og amfetamin kan også være en årsak til nedsatt lyst. 

Sykdom

Hvis sykdom rammer, kan dette på ulike måter gå ut over seksuallivet.  

For eksempel kan behandlingen av ulike kreftformer føre til blant annet lystproblemer. Strålebehandling, kirurgiske inngrep og bruk av cellegift kan føre til fysiske og psykiske vansker og gå utover lysten.  

Graviditet og sex

Under graviditet kan noen oppleve økt sexlyst, mens andre kan kjenne på mindre lyst eller at den er borte. Også i perioden etter fødsel og i ammeperioden opplever mange kvinner at de har mindre behov for sex. Dette skyldes blant annet det økte nivået av hormonet prolaktin som styrer melkeproduksjonen. Selv om lysten på sex ikke er der, kan behovet for annen type fysisk berøring allikevel være tilstede. Å holde nærheten ved like kan gjøres på mange andre måter enn å ha sex. Sex er også mange ting, og trenger ikke bety penetrerende sex. 

Par som strever, eller har strevd i lang tid med å bli gravide, kan oppleve at dette går utover den seksuelle lysten. Hvis seksualiteten over lang tid har vært systematisert og instrumentalisert ved at ved at den for eksempel har vært styrt av eggløsningstider og muligheten for befruktning, kan spontaniteten og gleden over seksuallivet bli borte.  

Alder og seksualitet

I slutten av 40-årene og begynnelsen av 50-årene kommer overgangsalderen for de fleste. Fall i østrogen- og testosteronnivå kan påvirke seksuallivet, men hvor stor virkning overgangsalderen har på lysten og seksuallivet er høyst individuelt. Testosteron er det kjønnshormonet som har størst betydning både hos menn og kvinner for den seksuelle lysten, og aldersbetinget reduksjon av testosteron kan redusere lysten hos begge kjønn. For menn i alle aldre er det viktig med tilstrekkelig lyst og tenning for å få ereksjon. Lyst er også en forutsetning for at medikamenter som Viagra skal være hjelpsomt.  

Årene etter fylte 60 år kan av mange oppleves som den mest positive seksuelle delen av livet, selv om det også kan være en økende grad av seksuelle vanskeligheter forbundet med aldring. Økt bruk av legemidler, og virkningen av disse kan være med på å nedsette lysten.  

Det finnes ingen øvre aldersgrense for lysten og seksualiteten, og den bidrar til god helse og livskvalitet også i alderdommen. Det er derfor viktig at man også i denne fasen av livet får hjelp med eventuelle seksuelle utfordringer. Aldring betyr ikke slutten på seksualiteten, men den er kanskje mer langsom, for eksempel vil man trenge lenger tid på å bli seksuelt tent. Den vil kanskje også måtte tilpasses helseplager og fysisk form. 

Psykologiske årsaker

Stress, tidsklemme, mange krav og mangel på overskudd, påvirker sexlysten hos både menn og kvinner. Behovet for nærhet, intimitet og seksuell lyst, er forskjellig fra person til person uavhengig av kjønn. Lysten kan også variere litt fra tid til annen, for eksempel har mange kvinner mer seksuell lyst under eggløsning. Kvinnekropper og mannekropper er ulikt konstruert med sikte på lyst og interesse, for eksempel har menn ti ganger så mye testosteron i kroppen enn kvinner.  Samlivsproblemer er også en vanlig årsak til nedsatt seksuell lyst hos en eller begge, og ofte er lystproblemene knyttet til det emosjonelle klimaet i forholdet forøvrig. 

Kommunikasjon og parforhold

Forskjell i lyst er noe mange par opplever, og dette kan oppleves som et problem.

For de fleste av oss er det å snakke om seksualitet vanskelig, og kanskje særlig med partneren. Kommunikasjon er en av de viktigste seksuelle faktorene. Mangel på kommunikasjon omkring seksualiteten kan gjøre at man havner i noen uheldige mønstre, som igjen gjør situasjonen enda mer fastlåst. Par som strever seksuelt over tid, slutter dessverre gjerne med annen fysisk nærhet også. Dette er synd ettersom hormonet oxytocin som kroppen skiller ut ved berøring, er med på å fremme tilknytningen til partneren.  

Hvis forskjell i lyst er blitt et problem i parforholdet, kan det være svært nyttig å få hjelp av  en sexologisk rådgiver. Dette er en av de vanligste årsakene til at par oppsøker sexologisk rådgivning. Kanskje trenger man hjelp til å nærme seg seksualiteten gradvis tilpasset den som ønsker det minst, og hjelp til kommunikasjon rundt seksualiteten. Noen ganger kan lysten hos den ene i paret variere så mye at dette kan bli en utfordring for parforholdet. Personer med bipolar lidelse kan skifte mellom mye seksuell lyst i hypomane og maniske episoder til liten eller ingen lyst i depressive faser. Personer med ADHD kan også oppleve sterk variasjon i den seksuelle lysten, noe som innebærer perioder med sterk lyst, for så perioder hvor lysten plutselig er fraværende. Sanseforstyrrelser, distraksjon og glemsel kan være andre seksuelle utfordringer ved ADHD. 

Alle har en seksuell helse!

Seksualitet angår alle mennesker uansett alder og livssituasjon. Den er en naturlig og viktig del av det å være menneske. Vi har den i oss allerede ved fødselen og den følger oss gjennom hele livet. Lyst og seksualitet har ikke primært med alder å gjøre. De fleste gir ikke opp seksuallivet selv om man blir eldre, snarere tvert imot kan mange oppleve at seksuallivet blir bedre.

Les mer om sexologisk rådgivning og bestille time.

Les mer

7 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Samarbeid med Mental Helse Ungdom!

Samarbeid med Mental Helse Ungdom!

Mental Helse Ungdom jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske helseplager og et bedre psykisk helsetilbud. Et viktig mål er at alle barn og unge i Norge skal ha så god psykisk helse som mulig, og et virkemiddel for å få til dette er å bruke den erfaringsbaserte kunnskapen som medlemmene har for å bidra til å utvikle et bedre hjelpesystem. Mental Helse Ungdom har et tilbud som heter «En som lytter – råd og veiledning». Dette er et gratis samtaletilbud for unge 16  år og opp som er drevet av samtaleterapeut Terje Reed. 

Oslo Psykologklinikk er en helprivat klinikk som består av 30 privatpraktiserende psykologer, og vi har kontorer på Skøyen og i Gamlebyen. Vi i Oslo Psykologklinikk sterkt engasjert for tilgjengelighet av psykologisk kunnskap og rask, god hjelp når det trengs. Dette gjelder både for det offentlige, frivillige og den private sektoren. Vi er derfor veldig glade for å kunne samarbeide med den frivillige sektoren. 

Om tilbudet

Mental Helse Ungdom og Oslo Psykologklinikk sitter på ulik kompetanse og erfaringer som vi deler med hverandre. Slik kan vi skape et godt tilbud sammen. Samarbeidet vårt gjør at vi har flere ulike tiltak vi kan benytte oss av i møte med deg som søker råd og veiledning eller behandling. Vi henviser pasienter til hverandre og til det offentlige der det er behov for det. Vi bruker våre utvidede nettverk for å skaffe hjelp og støtte i behandlingsforløp der det er behov for å involvere flere typer helsepersonell eller instanser, slik som fysioterapi eller sosionom. Vi jobber også sammen som behandlings- eller rådgivningsteam når det er ønskelig. Alt gjøres med en grunnleggende respekt for pasientens rett til medvirkning i utforming av eget behandlingsforløp. Det er viktig for oss å hele tiden involvere pasienten i de vurderinger og beslutninger som skal tas. 

Lurer du på om dette tilbudet er noe for deg?

Ønsker du å komme i kontakt og få en vurdering av om dette tilbudet passer for deg? Kontakt «En som lytter – Råd og veiledning» ved å bruke kontaktskjema som du finner her.  

Om du får hjelp gjennom dette prosjektet er all bistand uten kostnad. Viser det seg at det finnes andre tilbud som vil passe bedre for deg bistår vi gjerne med å henvise videre eller sørge for kontakt.

Les mer