fbpx
[contact-form-7 404 "Ikke funnet"]

Bestill en time

Våre psykologer ser frem til å høre fra deg.

Send en e-post:
post@oslopsykologklinikk.no

Oslo psykologklinikk blir Lysne

5 måneder ago · · 0 comments · Sticky

Oslo psykologklinikk blir Lysne

Vi hjelper folk til å se lysere på fremtiden, og gir håp, innsikt og handlekraft for et godt liv. Derfor endrer vi navn fra Oslo psykologklinikk til Lysne. Psykisk helse er en naturlig ting som alle har. Vi trenger alle hjelp noen ganger, men det betyr ikke at det er noe feil med oss som mennesker!

Les mer

Mental Helse Ungdom og Lysne

1 år ago · · Kommentarer er skrudd av for Mental Helse Ungdom og Lysne · Sticky

Mental Helse Ungdom og Lysne

Vi er stolte over å ha inngått samarbeid med Mental Helse Ungdom. Sammen ønsker vi å gjøre vår kompetanse og erfaring mer tilgjengelig, både for hverandre og for de som kontakter oss for å få råd eller hjelp.

Mental Helse Ungdom jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske helseplager og et bedre psykisk helsetilbud. Et viktig mål er at alle barn og unge i Norge skal ha så god psykisk helse som mulig, og et virkemiddel for å få til dette er å bruke den erfaringsbaserte kunnskapen som medlemmene har for å bidra til å utvikle et bedre hjelpesystem. Mental Helse Ungdom har et tilbud som heter «En som lytter – råd og veiledning». Dette er et gratis samtaletilbud for unge 16  år og opp som er drevet av samtaleterapeut Terje Reed. 

Oslo Psykologklinikk er en helprivat klinikk som består av 30 privatpraktiserende psykologer, og vi har kontorer på Skøyen og i Gamlebyen. Vi i Oslo Psykologklinikk sterkt engasjert for tilgjengelighet av psykologisk kunnskap og rask, god hjelp når det trengs. Dette gjelder både for det offentlige, frivillige og den private sektoren. Vi er derfor veldig glade for å kunne samarbeide med den frivillige sektoren. 

Om tilbudet

Mental Helse Ungdom og Oslo Psykologklinikk sitter på ulik kompetanse og erfaringer som vi deler med hverandre. Slik kan vi skape et godt tilbud sammen. Samarbeidet vårt gjør at vi har flere ulike tiltak vi kan benytte oss av i møte med deg som søker råd og veiledning eller behandling. Vi henviser pasienter til hverandre og til det offentlige der det er behov for det. Vi bruker våre utvidede nettverk for å skaffe hjelp og støtte i behandlingsforløp der det er behov for å involvere flere typer helsepersonell eller instanser, slik som fysioterapi eller sosionom. Vi jobber også sammen som behandlings- eller rådgivningsteam når det er ønskelig. Alt gjøres med en grunnleggende respekt for pasientens rett til medvirkning i utforming av eget behandlingsforløp. Det er viktig for oss å hele tiden involvere pasienten i de vurderinger og beslutninger som skal tas. 

Lurer du på om dette tilbudet er noe for deg?

Ønsker du å komme i kontakt og få en vurdering av om dette tilbudet passer for deg? Kontakt «En som lytter – Råd og veiledning» ved å bruke kontaktskjema som du finner her.  

Om du får hjelp gjennom dette prosjektet er all bistand uten kostnad. Viser det seg at det finnes andre tilbud som vil passe bedre for deg bistår vi gjerne med å henvise videre eller sørge for kontakt.

Les mer

Jobbe hos oss?

5 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Jobbe hos oss?

Jobbe hos oss?

Lysne er en privat bedrift basert i Oslo som eies og drives av psykologer med stort hjerte for faget. Vi vet hva det vil si å jobbe som psykolog og brenner for at psykologhjelp og psykologisk kunnskap skal bli tilgjengelig for flest mulig. Alle har en psykisk helse og stadig flere ønsker hjelp fra psykolog. For å hjelpe disse best mulig tror vi psykologer trenger faglig frihet, høykompetent miljø, sterke interpersonlige egenskaper og trygge og forutsigbare rammer. Klinikken har avdelinger i Gamlebyen og på Skøyen.

Teamet består av nesten 50 psykologer og psykologspesialister med stor faglig bredde. Flere av psykologene har Lysne som ekstrajobb ved siden av jobber innen forskning eller offentlig helsevesen. Klientene som oppsøker oss søker hjelp for angst, depresjon og andre milde til moderate psykiske helseplager, i tillegg til allmennpsykologiske problemstillinger.

Det er en svært takknemlig og meningsfull jobb å hjelpe denne pasientgruppen. De fleste som oppsøker oss er privatpersoner, men vi har også avtale med en rekke bedrifter og forsikringsselskaper. Vi samarbeider med Mental Helse Ungdom, og driver FoU-aktiviteter med fokus på kvalitet i psykologisk behandling. Vi har så langt gitt hjelp til tusenvis av klienter, noe som ikke bare har stor positiv påvirkning for den enkelte klient, men også for samfunnet som helhet.

Vil du være med?

Gå til vår karriereside og se ledige oppdrag og stillinger

 

 

Les mer

5 måneder ago · · 0 comments

Stress ruinerer livskvalitet, men enkle grep er virksomt

Stress er en av de vanlige årsakene til at man tar kontakt med psykolog. Men hva er det egentlig, og kan man redusere stressnivået?

Hva er stress?


Mange opplever ubehagelige psykologiske reaksjoner under press. Dette innebærer både kroppslig, følelsesmessige, og kognitive reaksjoner («tankemessige»). Presset kan være så mangt, men ofte handler det om å ha for mye å gjøre på for kort tid. For eksempel for mange arbeidsoppgaver på jobb, eller for mange ting å følge opp hjemme. Eller andre negative eller irriterende opplevelser som gjentar seg.

Ta vår selvtest for stressymptomer her.

Følelsesmessige reaksjoner


Stresset kan gjøre at man blir irritabel – selv på de du er mest glad i. Følelseslivet kan svinge mer og det skal mindre til for å vippe deg av pinnen. Hvis dette varer over tid kan det føre til en følelse av håpløshet over situasjonen man er i, og selvfølelsen kan få seg en knekk. Hvis man har sårbarhet for depresjon eller angst, kan langvarig stress føre tilbakefall av dette.

Kroppslige reaksjoner


Vanlige kroppslige reaksjoner på stress er uro, høyere puls, og rastløshet. Det blir generelt vanskelig å slappe av i kroppen. Dette kan føre til stive muskler, særlig i nakke, rygg og armer, fordi man spenner seg. Man kan også få vondt i magen eller andre mageproblemer. Man kan få søvnproblemer, og appetitten kan gå både opp og ned.

Kognitive reaksjoner


Stress kan også føre til tunnelsyn og det å bli overfokusert. Andre mister fokuset, altså at fokuset går hurtig fra det ene til det andre. Det kan bli vanskelig å konsentrere seg på jobb, eller følge med på samtalen rundt middagsbordet. Korttidshukommelsen kan reduseres, så man glemmer viktige detaljer eller gjøremål i hverdagen. Hodet er fult, rett og slett!

Hvorfor har vi det sånn?


Først og fremst må vi skylde på evolusjonen, altså på hvordan mennesket som art har utviklet seg opp gjennom ti-tusenvis av år. Gjennom gradvis utvikling har det tydeligvis vist seg at mennesker som reagerer på press med stressreaksjoner oftere overlever og reprodusere seg, enn hvis man ikke hadde hatt disse reaksjonene. Mange forskere mener at den viktigste funksjonen til stress er å omfordele de psykologiske og kroppslige ressursene våre slik at man på best mulig måte kan hanskes med det som presser oss. Ofte så funker dette helt topp – du fikser presset og stressreaksjonene går bort av seg selv!

Når bør man gjøre noe?


Er vanskelig å takle presset, og stressreaksjonene blir plagsomme? Da er det lurt å ta en fot i bakken. Tenk med deg selv, kan jeg gjøre noe for å redusere presset? Det kan være lurt å få innspill fra en som kjenner deg godt. Kan du organisere hverdagen din på en bedre måte? Kanskje du rett og slett må redusere antall ting du holder på med, eller be om hjelp? Det kan hende man må si ifra til sjefen om at det blir for mye. Eller ta en prat med partneren. Noen ganger må man også ta en prat med seg selv, og redusere kravene man. For eksempel redusere kravene til hvor effektiv man vil være eller hvor bra ting må gjøres.

Hva bør man ikke gjøre?


Noen synes det hjelper å drikke alkohol eller ta andre rusmidler for å døyve stressfølelsene. For mange hjelper dette der og da, men over tid kan det bli til en lei uvane som skaper mer problemer enn det løser. Særlig hvis du har slitt med rusmidler før, eller hvis du er arvelig disponert for rusmisbruk.

Når er skal du søke hjelp?


Klarer du ikke å takle presset, og stressreaksjonene er både plagsomme og vedvarende, kan det være lurt å vurdere sammen med en psykolog hva man kan gjøre. Psykologen har kunnskap om stressreaksjoner, hva som kan forårsake dem, opprettholde dem, og hva som redusere dem. Psykologen er spesialutdannet i å foreslå tiltak som kan passe akkurat for deg og din situasjon. Sammen finner man ut av hvordan ting henger sammen, og du får råd om hva du kan gjøre for å få det bedre!

Les mer

5 måneder ago · · 0 comments

Depresjon føles håpløst, men det finnes en vei ut av tåka

Depresjon er, sammen med angst, den vanligste psykiske lidelsen i befolkningen. Depresjonen kan oppleves som å gå seg bort i en tykk, kald og mørk tåke. WHO skriver at blant alle medisinske tilstander er det depresjon som koster samfunnet mest og som er den aller viktigste forklaringen på uførhet. Men hva er depresjon egentlig, og hvilke tiltak kan hjelpe?

Hva er depresjon?


Depresjon er en tilstand som kjennetegnes av nedtrykt eller trist humør og betydelig redusert interesse eller glede for dagliglivets aktiviteter. Mange kjenner også energitap eller utmattelse. Noen ganger varer dette over lenger tid (mer enn to uker i strekk), og ledsages av søvnproblemer, endringer i appetitten, negative tanker om seg selv eller fremtiden og tanker om døden (eller selvmordstanker).

Da vil det i mange tilfeller være nyttig å stille diagnosen klinisk depresjon. Dette gjøres av psykologer og leger. Hvis man har depresjon er det vanlig å også plages med andre psykiske problemer, særlig angst.

Du kan ta vår depresjon-selvtest her.

Hvorfor ble jeg deprimert?


Depresjon er en såkalt «sekke-diagnose». Det vil si at vi tar alle som fremviser en viss mengde og intensitet av symptomer på depresjon og kategoriserer de som deprimerte. Dette på tross av at to personer med depresjon kan slite med ganske forskjellige symptomer! Depresjon kan forårsakes av mange forskjellige ting. Dette varierer også fra person til person. Likevel er det en kjerne som er lik for de fleste, nemlig at man føler seg nedtrykt eller veldig trist og at nesten ingenting er interessant eller gir glede.

Årsaken er ofte en opplevelse av tap

Forskning har vist at depresjon ofte henger sammen med stressende livshendelser. Særlig de hendelsene som signaliserer til oss at vi har mistet noe viktig. Være seg sosiale ressurser, som vennskap, en partner, et barn, eller viktige materielle ressurser. Ting som skader ens sosiale situasjon eller status ser ut til å være viktige utløsende årsaker på mange depresjoner.

Men som regel er det flere årsaker

Samtidig er det viktig å påpeke at en depresjon også kan settes i gang av overgang mellom årstider (f.eks. «vinterdepresjon»), utmattelsestilstander, i og for seg en hvilken som helst betydelig belastning som er vanskelig å håndtere. Til og med helt vanlige humørsvingninger kan sette i gang en depresjon hos en som er spesielt sårbar. De som har hatt flere depresjoner tidligere, med start i ungdomsårene, er statistisk sett mest utsatt for nye depresjoner.

Hva opprettholder depresjonen?


Det er viktig å skille mellom årsaken til depresjonen (det som satte den i gang) og hva som opprettholder depresjonen. Forskning har vist at depresjon henger tett sammen med en stadig strøm av negative tanker om deg selv og fremtiden. Det er vanlig å få slike tanker en gang i blant. Antageligvis fordi historien har vist (gjennom evolusjonen av mennesket som art) at det har vært nyttig å stille kritiske spørsmål omkring ditt eget bidrag til det som har gjort deg nedtrykt og trist. Når man er deprimert, derimot, blir tankene ensidig negative og lite konstruktive.

Tanker om depresjonen

Mange med depresjon har en sterk tendens til å overfokusere på at man føler seg så deprimert, og man grubler mye på årsakene til dette, og hvordan man har havnet der man er. Stort sett uten at man finner klare svar, eller forsøker å endre på noe. Mange tror at bare man tenker dypt og lenge nok så kan man tenke seg ut av depresjonen. Forskning viser helt tydelig at denne type grubling forsterker de depressive symptomene. Det er grunn til å tro at grubling er en type negativ selvransakelse som har kjørt seg fast. Å fortsette med dette bidrar ikke til at man får det bedre.

Redusert aktivitetsnivå

En annen viktig opprettholdende faktor er at de som har depresjon ofte redusere sitt fysiske og sosiale aktivitetsnivå, fordi de ikke har noe tro på at det vil være givende, eller fordi man har lite energi. Hjernen går i «sikkerhetsmodus» og overbeviser deg om at det er best å holde seg i ro og vente på at ting blir bedre. Problemet er at jo mer man lar seg styre av disse tankene og følelsene, desto mindre mulighet har man til å oppleve noe positivt som kunne bidratt til at man kunne begynne å komme seg ut av depresjonen.

Hva kan hjelp meg ut av en depresjon?


Først og fremst er det viktig å påpeke at de fleste depresjoner går over av seg selv. Det sies at en vanlig depresjon varer i 3 – 9 måneder, men med store variasjoner. Har man en depresjon anbefales det å oppsøke profesjonell hjelp. Anbefalt behandling for milde og moderate depresjoner er samtaleterapi. Psykologen gjør en vurdering av tilstanden og foreslår ulike tiltak som kan bidra til at de fleste får det bedre.

Det finnes ingen mirakelkur for depresjon, og det kan være vanskelig å behandle. Det vi vet mest sikkert er at for mange så vil det å reduser grubling og det å øke sitt fysiske og sosiale aktivitetsnivå bidra til å forkorte depresjonen betydelig. Psykologen kan også gi råd om andre tiltak som kan hjelpe. Sammen forsøker man å finne frem til, og, viktigst av alt, prøve ut de tiltak man tror vil passe best for akkurat deg.

Les mer

9 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Hva er psykodynamisk terapi?

Hva er psykodynamisk terapi?

Av psykolog Lars Nussbaum

Psykodynamisk psykoterapi er i all hovedsak en videreutvikling av den psykoanalytiske teorien som ble utviklet av Sigmund Freud på slutten av 1800-tallet, som også regnes som opphavet til psykologi som behandlingsmetode. 

I psykodynamisk teori tenker man at symptomer vi opplever (som angst, depresjon, nedstemthet, tvang, søvnvansker o.l.) eller vansker i relasjoner, er et resultat av underliggende ubevisste konflikter, skamfulle følelser og ønsker, eller ubearbeidede opplevelser fra tidligere relasjoner.

Psykiske plager kan også ha sammenheng med gamle, innøvde vanemønster som er blitt etablert som hensiktsmessige strategier en gang i tiden, men som nå blokkerer for generell livsutfoldelse, kontakt med andre eller opplevelsen av å være et helt menneske tilstede i eget liv. Formålet med behandlingen er å sammen med terapeuten forsøke å tenke, forstå, utforske og oppdage sider ved en selv som her og nå kan skape vansker i hverdagen.


Å gå i psykoterapi tar tid og er ofte langvarig, gjerne over måneder eller også år. Dette er en behandlingsform som tar sikte på regelmessige samtaler mellom pasient og terapeut til faste tider gjerne flere ganger i uken. Behandlingen passer for alle mennesker (ungdom, voksne, eldre) i alle aldersgrupper som har motivasjon og ønske om endring i livet sitt, forstå seg selv og sine relasjoner til andre mennesker rundt seg. 

Ved Lysne tilbyr vi en rekke former for samtalebehandling, blant annet psykodynamisk terapi. Se under for en oversikt over våre psykologer som tilbyr psykodynamisk behandling.

Behandlere som tilbyr psykodynamisk terapi

Les mer

9 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Alt du trenger å vite om gruppeterapi

Alt du trenger å vite om gruppeterapi

Av: Psykolog Ingunn Dreyer Ødegaard

Måten vi tenker, føler og handler på utvikler seg i grupper og relasjoner med andre helt fra vi er små. Disse erfaringene påvirker hvordan vi har det med oss selv og andre i nåtiden. Gruppeterapi er en mulighet for å jobbe med disse temaene i relasjon med andre i gruppa. Det kan selvsagt være krevende, men det gir også en unik mulighet til å bearbeide vonde tanker og følelser i en trygg kontekst.

Hvordan foregår egentlig gruppeterapi?

En flue på veggen ville sett 8-10 personer sitte i en ring. To av dem er gruppeterapeuter. Resten er deltakere i gruppa. Deltagerne har ulike ting de ønsker å jobbe med, ting som innvendig eller i relasjoner har blitt vanskelig. Ordet er fritt, så det er ingen som bestemmer hva gruppa skal snakke om. Oppgaven til terapeutene er å passe på at klimaet i gruppa kjennes trygt og tillitsvekkende for alle.

Kanskje noen begynner å fortelle om en konflikt på jobben. Andre kan kjenne seg igjen og forstår hvor vanskelig det kan være. Kanskje oppdager personen at arbeidskonflikten minner om noe som var vanskelig i en tidligere relasjon. Hele gruppa kan være med på å se på dette temaet. Gruppa blir mer enn summen av delene. Hva hver enkelt sitter igjen med etterpå vil være forskjellig, men alle har blitt litt klokere eller fått noe å tenke på.

Er det ikke bedre med individualterapi, da?

Mange med erfaring fra individualterapi oppdager at terapi i gruppe byr på muligheter som ikke er til stede ved en-til-en-behandling. En grunn til dette er at man gjerne finner andre man identifiserer seg med, som har lignende vansker som en selv. Det kan kjennes både godt og utfordrende. I gruppeterapi får man mange speil i gruppesirkelen, kontra ett speil i invidualterapi.

Jeg kommer til å føle så mye ansvar for de andre i gruppa…

I perioder når man har det vanskelig skal man slippe å føle for mye ansvar for andre i tillegg til seg selv. En innvending mange har til gruppeterapi er nettopp at de har erfart at det er vanskelig å ikke ta mye ansvar for å hjelpe til når andre strever. Man vil heller trekke seg tilbake for å skjerme seg selv. Gruppa kan bli en fin arena å sjekke ut denne påstanden i praksis. Hva skjer hvis det er to eller flere som tar mye ansvar? Hvordan kjennes det å skulle være den som er i fokus for hele gruppas oppmerksomhet?

Hvor lenge går man i gruppa?

Det finnes ulike former for inntak til gruppeterapi. I enkelte grupper blir nye medlemmer tatt inn når noen slutter, og dette kalles slow-open grupper. Mange slike grupper går i årevis og hvor lenge man er medlem varierer ut fra ønsker og behov. I andre grupper starter og slutter alle samtidig. Slike grupper er oftest korttidsgrupper med varighet på under ett år. Ved oppstarten gjør gruppa en gjensidig avtale om at man forplikter man seg til å møte for å ta avskjed og runde av kontakten med de andre dersom man skulle ønske å slutte før tiden.

Medlemmene vil erfare at gruppa går gjennom ulike faser. I begynnelsen er mange litt usikre, noen tør å stikke seg fram, mens andre er avventende. Etter hvert blir man tryggere på hverandre, noe som gjør at man også tør å være mer åpen og direkte. Engasjementet stiger, og følelser som irritasjon, forvirring, humor, rivalisering, varme og mye mer kan dukke opp. God tid gjør at medlemmene kan tillate seg å gå gjennom ulike faser og å våge å delta med det som er viktig for dem. Å ta avskjed og bearbeide en avslutning er også en viktig del av gruppeprosessen. 

Sjekk ut våre tilbud innen gruppeterapi.

Les mer

9 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Sexlyst igjennom livet: Våre beste råd for en god seksuell helse

Sexlyst igjennom livet: Våre beste råd for en god seksuell helse

Av Renate Bergstrøm, sexologisk rådgiver.

For både menn og kvinner er det naturlig at sexlysten varierer gjennom livet. Som regel er sexlysten på topp i ungdomstiden og vil gradvis gå nedover. For andre er den nesten like stor gjennom hele livet. 

Ungdomstiden er utprøvingens tid; hvem opplever man seksuell tiltrekning mot, og hva er det som gir lyst og tenning? Det er ofte i denne fasen man oppdager sine tenningsmønstre. Men grunnlaget for dem nok allerede er etablert tidligere i livet. Gjennom livet kan vi også  stadig lære oss nye tenningsmønstre. 

Ungdomstiden er onaniens tid fremfor noen annen livsfase. I tillegg til å være en kilde til glede og nytelse, er onani også viktig for å bli kjent med egen kropp og seksualitet. For mennesker i alle aldre er onani en normal og sunn aktivitet. Den har mange positive effekter for vår psykiske helse og virker helsefremmende. Onani kan også ha den effekten at det holder oss seksuelt våkne, og kan derfor øke lysten på sex med partneren. 

Nedsatt sexlyst?

Ulike livsfaser byr som regel på små, og av og til større utfordringer. Dette kan medføre at sexlysten kan bli nedsatt eller borte i perioder av livet. Årsakene kan være mange og sammensatte. Uansett er det viktig å huske at det finnes ulik type hjelp man kan benytte seg av om man opplever det som et problem. Mange henvender seg til en sexologisk rådgiver for kartlegging av årsak og behandling. Trening, søvn og livsstil generelt virker inn på interessen for sex. 

Årsaker

Noen ganger dreier nedsatt lyst seg om fysiske årsaker. Eksempler kan være mangeltilstand i kroppen, smerter ved samleie, som for eksempel ved vaginisme og vestibulitt, eller som følge av arrvev etter revning under fødsel. Nedsatt lyst kan også kan også forstås som et psykologisk fenomen. Eksempler kan være prestasjonsangst, traumer eller problematiske tenningsmønstre. Det kan også ses ut ifra et relasjonelt perspektiv, som for eksempel samspillet i parforholdet.  

Legemidler

En del medikamenter kan gi nedsatt lyst. For eksempel gjelder dette hormonelle prevensjonsmidler som p-piller, p-sprøyte, p-ring og minipiller. Antidepressiva slik som Cipralex og Cipramil har også dette som bivirkning. Vin og alkoholholdige drikker kan virke lystfremmende i små mengder, men i for store mengder kan dette være årsaken til nedsatt lyst. Stadig bruk av stoffer som kokain og amfetamin kan også være en årsak til nedsatt lyst. 

Sykdom

Hvis sykdom rammer, kan dette på ulike måter gå ut over seksuallivet.  

For eksempel kan behandlingen av ulike kreftformer føre til blant annet lystproblemer. Strålebehandling, kirurgiske inngrep og bruk av cellegift kan føre til fysiske og psykiske vansker og gå utover lysten.  

Graviditet og sex

Under graviditet kan noen oppleve økt sexlyst, mens andre kan kjenne på mindre lyst eller at den er borte. Også i perioden etter fødsel og i ammeperioden opplever mange kvinner at de har mindre behov for sex. Dette skyldes blant annet det økte nivået av hormonet prolaktin som styrer melkeproduksjonen. Selv om lysten på sex ikke er der, kan behovet for annen type fysisk berøring allikevel være tilstede. Å holde nærheten ved like kan gjøres på mange andre måter enn å ha sex. Sex er også mange ting, og trenger ikke bety penetrerende sex. 

Par som strever, eller har strevd i lang tid med å bli gravide, kan oppleve at dette går utover den seksuelle lysten. Hvis seksualiteten over lang tid har vært systematisert og instrumentalisert ved at ved at den for eksempel har vært styrt av eggløsningstider og muligheten for befruktning, kan spontaniteten og gleden over seksuallivet bli borte.  

Alder og seksualitet

I slutten av 40-årene og begynnelsen av 50-årene kommer overgangsalderen for de fleste. Fall i østrogen- og testosteronnivå kan påvirke seksuallivet, men hvor stor virkning overgangsalderen har på lysten og seksuallivet er høyst individuelt. Testosteron er det kjønnshormonet som har størst betydning både hos menn og kvinner for den seksuelle lysten, og aldersbetinget reduksjon av testosteron kan redusere lysten hos begge kjønn. For menn i alle aldre er det viktig med tilstrekkelig lyst og tenning for å få ereksjon. Lyst er også en forutsetning for at medikamenter som Viagra skal være hjelpsomt.  

Årene etter fylte 60 år kan av mange oppleves som den mest positive seksuelle delen av livet, selv om det også kan være en økende grad av seksuelle vanskeligheter forbundet med aldring. Økt bruk av legemidler, og virkningen av disse kan være med på å nedsette lysten.  

Det finnes ingen øvre aldersgrense for lysten og seksualiteten, og den bidrar til god helse og livskvalitet også i alderdommen. Det er derfor viktig at man også i denne fasen av livet får hjelp med eventuelle seksuelle utfordringer. Aldring betyr ikke slutten på seksualiteten, men den er kanskje mer langsom, for eksempel vil man trenge lenger tid på å bli seksuelt tent. Den vil kanskje også måtte tilpasses helseplager og fysisk form. 

Psykologiske årsaker

Stress, tidsklemme, mange krav og mangel på overskudd, påvirker sexlysten hos både menn og kvinner. Behovet for nærhet, intimitet og seksuell lyst, er forskjellig fra person til person uavhengig av kjønn. Lysten kan også variere litt fra tid til annen, for eksempel har mange kvinner mer seksuell lyst under eggløsning. Kvinnekropper og mannekropper er ulikt konstruert med sikte på lyst og interesse, for eksempel har menn ti ganger så mye testosteron i kroppen enn kvinner.  Samlivsproblemer er også en vanlig årsak til nedsatt seksuell lyst hos en eller begge, og ofte er lystproblemene knyttet til det emosjonelle klimaet i forholdet forøvrig. 

Kommunikasjon og parforhold

Forskjell i lyst er noe mange par opplever, og dette kan oppleves som et problem.

For de fleste av oss er det å snakke om seksualitet vanskelig, og kanskje særlig med partneren. Kommunikasjon er en av de viktigste seksuelle faktorene. Mangel på kommunikasjon omkring seksualiteten kan gjøre at man havner i noen uheldige mønstre, som igjen gjør situasjonen enda mer fastlåst. Par som strever seksuelt over tid, slutter dessverre gjerne med annen fysisk nærhet også. Dette er synd ettersom hormonet oxytocin som kroppen skiller ut ved berøring, er med på å fremme tilknytningen til partneren.  

Hvis forskjell i lyst er blitt et problem i parforholdet, kan det være svært nyttig å få hjelp av  en sexologisk rådgiver. Dette er en av de vanligste årsakene til at par oppsøker sexologisk rådgivning. Kanskje trenger man hjelp til å nærme seg seksualiteten gradvis tilpasset den som ønsker det minst, og hjelp til kommunikasjon rundt seksualiteten. Noen ganger kan lysten hos den ene i paret variere så mye at dette kan bli en utfordring for parforholdet. Personer med bipolar lidelse kan skifte mellom mye seksuell lyst i hypomane og maniske episoder til liten eller ingen lyst i depressive faser. Personer med ADHD kan også oppleve sterk variasjon i den seksuelle lysten, noe som innebærer perioder med sterk lyst, for så perioder hvor lysten plutselig er fraværende. Sanseforstyrrelser, distraksjon og glemsel kan være andre seksuelle utfordringer ved ADHD. 

Alle har en seksuell helse!

Seksualitet angår alle mennesker uansett alder og livssituasjon. Den er en naturlig og viktig del av det å være menneske. Vi har den i oss allerede ved fødselen og den følger oss gjennom hele livet. Lyst og seksualitet har ikke primært med alder å gjøre. De fleste gir ikke opp seksuallivet selv om man blir eldre, snarere tvert imot kan mange oppleve at seksuallivet blir bedre.

Les mer om sexologisk rådgivning og bestille time.

Les mer

2 år ago · · Kommentarer er skrudd av for Angst: Hva er det og hvordan komme ut av det?

Angst: Hva er det og hvordan komme ut av det?

Av psykolog Thomas H. Kleppestø

Hva er angst?

Angst er en følelse av overveldende frykt. Angst kommer av at man er redd for noe. Derfor deler man gjerne opp angst etter hva man er redd for. Eksempler på dette er at man er redd for folkemengder eller offentlige plasser (agorafobi), frykt for kritisk granskning fra andre mennesker (sosial angst), panikkanfall der man tror at man skal dø, eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), hvor man frykter tanker man anser som ubehagelige og prøver å fjerne disse gjennom å repetere ritualer. Andre eksempler er PTSD, hypokondri, generalisert angstlidelse, og fobier for spesifikke ting som for eksempel slanger, blod, sprøyter, vann eller hunder. 

Du kan ta vår selvtest for angst her.


Veldig mange opplever angstlidelser i løpet av livet

Angst er veldig vanlig. Opptil 33% av populasjonen kan få minst en angstlidelse i løpet av livet. Risikofaktorer for å utvikle angst kan være sårbarheter i individet, som visse personlighetstrekk, genetikk (angst går i familier), og negative livserfaringer. Men heldigvis er angst også en av de psykiske lidelsene som responderer best på behandling. Med egen innsats og litt psykologisk veiledning så kan angst effektivt behandles!

Angst opprettholdes av at man unngår det man er redd for

Selv om mennesker med angst er redd for veldig forskjellige ting, er det en viktig ting all angst har til felles, nemlig at man forsøker så godt man kan å unngå det som gir angst. Dette er en helt naturlig ting for både mennesker og dyr å gjøre. Vi repeterer ting som føles bra, og unngår ting som føles dårlig. Angst er en forferdelig vond følelse og derfor er det naturlig å ville unngå det. Dette er vanligvis ikke noe stort problem. Men ved angstlidelser er det nettopp unngåelsen som opprettholder problemet.

Eksempelet med Siri som utvikler angst

La oss ta et eksempel med sosial angst. En person, la oss kalle henne Siri, har begynt å tenkte oftere og oftere at hun ikke er interessant eller spennende å være sammen med. Hun tenker videre at hun er mindre verdt enn andre, irriterende, og hun har utviklet en forventning om at andre generelt kommer til å mislike henne. Dette gjør selvsagt Siri nervøs rundt andre.

Mestringsstrategien

Etterhvert begynner hun å frykte at andre kan legge merke til at hun blir nervøs når hun prater, for eksempel gjennom å skjelve, svette, rødme, eller flakke med blikket. Siri finner fort ut at en effektiv løsning på disse problemene er å unngå å være med andre mennesker i det hele tatt. Da aktiveres ikke de ubehagelige symptomene som skjelving, svetting og økt hjerterate, og hun trenger ikke være redd for at andre skal tenke negativt om henne.

Men den intuitive strategien forsterker problemet

Men det som er problemet med denne unngåelsesstrategien er at hun sørger for at hun aldri får muligheten til å avkrefte de negative tankene sine om at ingen liker henne eller at hun er en kjedelig person. I tillegg kan all følelse av frykt avlæres gjennom nye erfaringer, men ved å isolere seg selv sørger Siri får at det aldri skjer. Det er nemlig slik at angstreaksjoner alltid vil minskes over tid om du eksponerer deg for det som gir angst. Dette går helt fint å gjøre, fordi angst er “bare” veldig ubehagelig, men ikke farlig. Litt som å spise store mengder habanero chili.

Løsningen er konterintuitiv

Hva er det som skjer når folk som Siri klarer å kvitte seg med angsten sin? Hvordan blir man kvitt de vonde følelsene? Du har kanskje opplevd å se en skummel scene in en skrekkfilm, kanskje du lukker øynene mens scenen foregår, skrur av filmen, og bestemmer deg for å aldri se den igjen. Bare tanken på filmen gir en følelse av ubehag. Men se for deg at du ser den scenen du syntes var verst på ny, spoler tilbake og ser den på ny igjen og igjen og igjen. Til slutt vil følelsen av frykt reduseres. Dette er et velkjent fenomen som kalles habituering i læringspsykologien.

Denne effekten kan utnyttes i terapi ved å gjøre de følelsene man er så redd for mindre ubehagelig gjennom å eksponere seg for dem, enten fysisk ute i verden (med psykologens veiledning) eller i selve terapirommet. Dette utføres gjerne steg for steg hvor man begynner med noe som bare er litt skummelt (f.eks. smalltalke med en kollega), helt opptil det som man anser som verst (holde et foredrag for 100 mennesker).

Når man trenger hjelp

Når angst har vart over lang tid, føles overveldende og smertefull, eller kommer i veien for jobb, studier, relasjoner kan det være en ide å søke hjelp. Det kan være lurt å snakke med noen du stoler på, som en venn eller noen i familien. Du kan snakke med fastlegen og få henvisning til offentlig helsevesen, eller ta direkte kontakt med en psykolog.

Hos psykologene i Lysne vil du kunne få hjelp til å kartlegge alle de tankene, følelsene og handlingene som bidrar til å opprettholde angsten din, uavhengig av hva det skulle være. Psykologen vil dermed hjelpe deg til å lage en plan for hvordan du kan bli kvitt angsten, samt forhindre at angsten blusser opp igjen i fremtiden.

Trykk her for å se hvilke av våre psykologer som kan hjelpe ved angst, uro, bekymringer og redsel.

Referanser

Torkil Berge & Arne Repål (2012). Trange rom og åpne plasser. Om angst og fobier. (https://www.adlibris.com/no/bok/trange-rom-og-apne-plasser-9788203390869)

Kennair, Leif Edward Ottesen & Kleppestø, Thomas Haarklau (2016). Hva er psykopatologi?, I: Roger Hagen & Leif Edward Ottesen Kennair (red.),  Psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205490260. Kapittel 1. s 13 – 45

Solem, Torbjørn Nilsen, Vogel, Patrick A. (2016). Angstlidelser, I: Roger Hagen & Leif Edward Ottesen Kennair (red.),  Psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205490260. Kapittel 7. s 142 – 156

Kennair, L. E. O., & Kleppestø, Thomas Haarklau (2018). Social Anxiety. In T. K. Shackelford & V. A. Weekes-Shackelford (Eds.), Encyclopedia of Evolutionary Psychological Science (pp. 1-3). Cham: Springer International Publishing.

Epidemiology of anxiety disorders in the 21st century: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4610617/

Les mer

2 år ago · · Kommentarer er skrudd av for Utbrenthet – Når batteriet er flatt

Utbrenthet – Når batteriet er flatt

Av psykolog Brage Kraft

Mange i arbeidslivet opplever å bli utbrent. Men hva vil det egentlig si å være utbrent? Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon? Hva kan gjøres for å få tilbake energien? Hvem kan hjelpe? I denne artikkelen får du svar på disse spørsmålene.

Mange opplever å bli utbrent

Dessverre finnes det ingen klar og tydelig definisjon på hva det vil si å være utbrent. Man tenker seg at utbrenthet er en reaksjon på langvarig stress. Vanlige plager ved utbrenthet er slitenhet, dårlig konsentrasjon og lite tiltakslyst. De som er veldig utbrente kan også oppleve plager som dårlig søvn, uro, irritabilitet, og diffuse kroppslige plager.

Ofte er årsaken til utbrenthet at jobbsituasjonen er for krevende, i kombinasjon med lav trivsel og en følelse av og ha lite kontroll (for eksempel over arbeidsoppgaver eller andre ting i hverdagen). Man kan også bli utbrent av andre forhold, slik som at man har for store omsorgsoppgaver (for eksempel for barn eller gamle foreldre) og for lite avlastning, eller andre krevende livssituasjoner.

Studier viser at så mange som 25 % av befolkningen til enhver tid opplever det man kan kalle mild utbrenthet. Det å være litt utbrent er med andre ord veldig vanlig! 2 % har en mer alvorlig utbrenthet, som ofte fører til sykemelding. Personer i alderen 40 – 59 år ser ut til og være mest utsatte. Kvinner rapporterer oftere å bli utbrente.

Er jeg bare sliten, eller er jeg utbrent?

Det å være sliten er en normal opplevelse. Gjennom evolusjon har denne følelsen vist seg nyttig. Både kroppen og hjernen har et begrenset energilager, og når dette energilageret begynner å bli tomt tolker hjernen det som et signal om at man må hvile seg. Da får du kanskje lyst til å ligge på sofaen hele kvelden. På den måten får kroppen og hjernen mulighet til og komme seg til hektene og være bedre rustet til morgendagens utfordringer. Det er normalt og bra for deg å være litt sliten hver dag, og ganske sliten i blant. Det er et tegn på at du får brukt deg selv og holder deg i aktivitet!

Du kan ta vår selvtest for utbrenthet her.

Langvarig slitenhet der vanlig hvile ikke hjelper kan være utbrenthet. Det er imidlertid viktig å vite at langvarig slitenhet også kan komme av vanlige sykdommer som går over av seg selv (som for eksempel forkjølelse og influensa), men også av andre mer alvorlige tilstander. Hvis du opplever langvarig slitenhet bør du derfor ta kontakt med fastlegen din. Hvis fastlegen din ikke finner noen medisinske forklaringer på slitenheten vil legen ofte foreslå utbrenthet som en forklaring.

Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon?

I motsetning til utbrenthet så er depresjon en medisinsk diagnose. Det vil si at det finnes en klar definisjon av hva depresjon er. Depresjon innebærer oftest en vedvarende tilstand av tristhet (mer enn to uker) med negative tanker om seg selv og fremtiden, nedsatt matlyst og dårlig søvn.

Utfordringen er at man kan få en depresjonsdiagnose også på bakgrunn av vedvarende slitenhet – man trenger ikke kjenne noe særlig tristhet. Det er derfor ikke alltid lett å si om man er utbrent eller har en depresjon. Man kan faktisk ha begge deler: studier har vist at halvparten av de som er utbrente også har en depresjon.

Psykologene ved Oslo psykologklinikk vil ofte ta opp dette tidlig i en utredning. Hvis man tenker at tilstanden best kan beskrives som en depresjon vil psykologen foreslå behandling som er skreddersydd for dette (f.eks. kognitiv atferdsterapi, eller annen type samtaleterapi).

Hva kan du gjøre for å  få tilbake energien?

Det kan være lurt å ta en stegvis tilnærming til utbrenthet. Det å tillate seg ordentlig hvile er viktig, og vil være det første tiltaket man prøver ut ved lett utbrenthet. Ofte vil det være nyttig å be om en delvis sykemelding fra fastlegen.

Det er viktig å bruke sykemeldingen godt. Sats på en gradvis tilnærming til jobb. Skjerm deg selv, ikke ta på deg for mange oppgaver. For mange vil det si å ha rolige dager med litt aktivitet og  ta seg god tid til det du skal gjøre. Gjør ting som har pleid å skape trivsel for deg tidligere. Vær tålmodig, det kan ta tid å komme seg.

Det er viktig å prøve ordentlig over tid, og ikke mist håpet med en gang, gi det noen uker og legg merke til hvordan positive ting påvirker deg. I tillegg er det helt avgjørende at du prøver å endre på det som har gjort deg utbrent. Kanskje bør du planlegge å ta en prat med sjefen eller ektefellen? Tenk på hva som kan være til hjelp for deg og tenk på hvordan dette kan tas opp på en god måte. Noen synes det er nyttig med råd fra en venn eller familie. Hvis dette ikke hjelper og du føler at alt blir et ork, eller kjenner mye på ensomhet eller tristhet, bør du vurdere å oppsøke hjelp.

Hvordan kan en psykolog hjelpe meg?

Det neste steget vil ofte være en utredning av plagene, og en analyse av hvorvidt plagene har begynt å opprettholde hverandre (såkalte negative spiraler). Ofte vil de tingene man gjør for å takle slitenhet virker mot sin hensikt. For eksempel kan overdreven hvile føre til mer slitenhet. Overdreven hvilke kan igjen føre til at man gjør mindre av de aktivitetene man liker å gjøre, som fører til dårlig humør, som igjen kan føre til at man bare holder seg hjemme, som igjen forsterker slitenheten.

Utbrenthet kan altså bli en selvforsterkende prosess som det er vanskelig å komme seg ut av. En psykolog er ekspert på sammenhengene mellom stress, aktivitet, humør og slitenhet, og kan komme med nyttige innspill til hvordan man kan regulere hvile og aktivitet på en mer hensiktsmessig måte. Dette er ofte gjort på to-tre timer hos psykolog.

Forskning har vist at personer som i for stor grad styres av å gjøre ting perfekt,  og som er overdrevent opptatte av å gjøre andre fornøyde kan, ha større vanskeligheter med å tillate seg hvile og avpasse aktivitetsnivået sitt. Psykologen kan kartlegge og hjelpe deg med dette. Psykiske lidelser som depresjon og generalisert angstlidelse kan også være årsaken til slitenheten. I slike tilfeller vil det være behov for mer oppfølging (6-12 timer).

Referanser

Falkum, E. (2000). Hva er utbrenthet?. Tidsskrift for den norske lægeforening, 120(10), 1122-1130. https://tidsskriftet.no/2000/04/klinikk-og-forskning/hva-er-utbrenthet

Maske, U. E., Riedel-Heller, S. G., Seiffert, I., Jacobi, F., & Hapke, U. (2016). Prevalence and Comorbidity of Self-Reported Diagnosis of Burnout Syndrome in the General Population-Results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults (DEGS1). Psychiatrische Praxis, 43(1), e1-e1.https://doi.org/10.1055/s-0034-1387201

Ahola, K., Honkonen, T., Isometsä, E., Kalimo, R., Nykyri, E., Aromaa, A., & Lönnqvist, J. (2005). The relationship between job-related burnout and depressive disorders—results from the Finnish Health 2000 Study. Journal of affective disorders, 88(1), 55-62. https://doi.org/10.1016/j.jad.2005.06.004

Les mer