fbpx
[contact-form-7 404 "Ikke funnet"]

Bestill en time

Våre psykologer ser frem til å høre fra deg.

Send en e-post:
post@oslopsykologklinikk.no

3 dager ago · · 0 comments

Stress – hva, hvorfor, og kan jeg bli kvitt det?

Jeg er så stresset! Hvorfor føler jeg meg så stresset? Det er så mye stress på jobben for tiden, eller alltid? Stress er en av de vanlige årsakene til at man tar kontakt med psykolog. Men hva er det egentlig, og kan man redusere stressnivået?

Hva er stress?
Psykologisk stress er ubehagelige reaksjoner du får når du er satt under press. Dette innebærer både kroppslig, følelsesmessige, og kognitive reaksjoner («tankemessige»). Presset kan være så mangt, men ofte handler det om å ha for mye å gjøre på for kort tid. For eksempel for mange arbeidsoppgaver på jobb, eller for mange ting å følge opp hjemme. Eller andre negative eller irriterende opplevelser som gjentar seg.

Ta vår selvtest for stressymptomer her.

Følelsesmessige reaksjoner
Når man er stresset blir man ofte ganske irritabel – selv på de du er mest glad i. Følelseslivet kan svinge mer og det skal mindre til for å vippe deg av pinnen. Hvis dette varer over tid kan det føre til en følelse av håpløshet over situasjonen man er i, og selvfølelsen kan få seg en knekk. Hvis man har sårbarhet for depresjon eller angst, kan langvarig stress føre tilbakefall av dette.

Kroppslige reaksjoner
Vanlige kroppslige reaksjoner på stress er uro, høyere puls, og rastløshet. Det blir generelt vanskelig å slappe av i kroppen. Dette kan føre til stive muskler, særlig i nakke, rygg og armer, fordi man spenner seg. Man kan også få vondt i magen eller andre mageproblemer. Man kan få søvnproblemer, og appetitten kan gå både opp og ned.

Kognitive reaksjoner
Noen får tunnelsyn når de blir stresset, altså at de blir overfokusert. Andre mister fokuset, altså at fokuset går hurtig fra det ene til det andre. Det kan bli vanskelig å konsentrere seg på jobb, eller følge med på samtalen rundt middagsbordet. Korttidshukommelsen kan reduseres, så man glemmer viktige detaljer eller gjøremål i hverdagen. Hodet er fult, rett og slett!

Hvorfor har vi det sånn?
Først og fremst må vi skylde på evolusjonen, altså på hvordan mennesket som art har utviklet seg opp gjennom ti-tusenvis av år. Gjennom gradvis utvikling har det tydeligvis vist seg at mennesker som reagerer på press med stressreaksjoner oftere overlever og reprodusere seg, enn hvis man ikke hadde hatt disse reaksjonene. Mange forskere mener at den viktigste funksjonen til stress er å omfordele de psykologiske og kroppslige ressursene våre slik at man på best mulig måte kan hanskes med det som presser oss. Ofte så funker dette helt topp – du fikser presset og stressreaksjonene går bort av seg selv!

Når bør man gjøre noe?
Hvis det er vanskelig å takle presset, og stressreaksjonene blir plagsomme, bør man ta en fot i bakken. Tenk med deg selv, kan jeg gjøre noe for å redusere presset? Det kan være lurt å få innspill fra en som kjenner deg godt. Kan du organisere hverdagen din på en bedre måte? Kanskje du rett og slett må redusere antall ting du holder på med, eller be om hjelp? Det kan hende man må si ifra til sjefen om at det blir for mye. Eller ta en prat med partneren. Noen ganger må man også ta en prat med seg selv, og redusere kravene man. For eksempel redusere kravene til hvor effektiv man vil være eller hvor bra ting må gjøres.

Hva bør man ikke gjøre?
Noen synes det hjelper å drikke alkohol eller ta andre rusmidler for å døyve stressfølelsene. For mange hjelper dette der og da, men over tid kan det bli til en lei uvane som skaper mer problemer enn det løser. Særlig hvis du har slitt med rusmidler før, eller du er arvelig disponert.

Når er det lurt å søke hjelp?
Klarer du ikke å takle presset, og stressreaksjonene er både plagsomme og vedvarende, kan det være lurt å vurdere sammen med en psykolog hva man kan gjøre. Psykologen har kunnskap om stressreaksjoner, hva som kan forårsake dem, opprettholde dem, og hva som redusere dem. Psykologen er spesialutdannet i å foreslå tiltak som kan passe akkurat for deg og din situasjon. Sammen finner man ut av hvordan ting henger sammen, og du får råd om hva du kan gjøre for å få det bedre!

Les mer

3 dager ago · · 0 comments

Depresjon: om tilstanden og mulige tiltak

Depresjon er, sammen med angst, den vanligste psykiske lidelsen i befolkningen. WHO skriver at blant alle medisinske tilstander er det depresjon som koster samfunnet mest og som er den aller viktigste forklaringen på uførhet. Men hva er depresjon egentlig, og hvilke tiltak kan hjelpe?

Hva er depresjon?
Depresjon er en tilstand som kjennetegnes av nedtrykt eller trist humør og betydelig redusert interesse eller glede for dagliglivets aktiviteter. Mange kjenner også energitap eller utmattelse. Når man har dette over lenger tid (mer enn to uker i strekk), og samtidig plages av for eksempel søvnproblemer, endringer i appetitten, negative tanker om seg selv eller fremtiden, og tanker om døden (eller selvmordstanker), vil det i mange tilfeller være nyttig å stille diagnosen klinisk depresjon. Dette gjøres av psykologer og leger. Hvis man har depresjon er det vanlig å også plages med andre psykiske problemer, særlig angst.

Du kan ta vår depresjon-selvtest her.

Hvorfor ble jeg deprimert?
Depresjon er en såkalt «sekke-diagnose». Det vil si at vi tar alle som fremviser en viss mengde og intensitet av symptomer på depresjon og kategoriserer de som deprimerte. Dette på tross av at to personer med depresjon kan slite med ganske forskjellige symptomer! Depresjon kan forårsakes av mange forskjellige ting. Dette varierer også fra person til person. Likevel er det en kjerne som er lik for de fleste, nemlig at man føler seg nedtrykt eller veldig trist og at nesten ingenting er interessant eller gir glede. Forskning har vist at depresjon ofte henger sammen med stressende livshendelser. Særlig de hendelsene som signaliserer til oss at vi har mistet noe viktig. Være seg sosiale ressurser, som vennskap, en partner, et barn, eller viktige materielle ressurser. Ting som skader ens sosiale situasjon eller status ser ut til å være viktige utløsende årsaker på mange depresjoner. Samtidig er det viktig å påpeke at en depresjon også kan settes i gang av overgang mellom årstider (f.eks. «vinterdepresjon»), utmattelsestilstander, i og for seg en hvilken som helst betydelig belastning som er vanskelig å håndtere. Til og med helt vanlige humørsvingninger kan sette i gang en depresjon hos en som er spesielt sårbar. De som har hatt flere depresjoner tidligere, med start i ungdomsårene, er statistisk sett mest utsatt for nye depresjoner.

Hva opprettholder depresjonen?
Det er viktig å skille mellom årsaken til depresjonen (det som satte den i gang) og hva som opprettholder depresjonen. Forskning har vist at depresjon henger tett sammen med en stadig strøm av negative tanker om deg selv og fremtiden. Det er vanlig å få slike tanker en gang i blant. Antageligvis fordi historien har vist (gjennom evolusjonen av mennesket som art) at det har vært nyttig å stille kritiske spørsmål omkring ditt eget bidrag til det som har gjort deg nedtrykt og trist. Når man er deprimert, derimot, blir tankene ensidig negative og lite konstruktive.

Mange med depresjon har en sterk tendens til å overfokusere på at man føler seg så deprimert, og man grubler mye på årsakene til dette, og hvordan man har havnet der man er. Stort sett uten at man finner klare svar, eller forsøker å endre på noe. Mange tror at bare man tenker dypt og lenge nok så kan man tenke seg ut av depresjonen. Forskning viser helt tydelig at denne type grubling forsterker de depressive symptomene. Det er grunn til å tro at grubling er en type negativ selvransakelse som har kjørt seg fast. Å fortsette med dette bidrar ikke til at man får det bedre.

En annen viktig opprettholdende faktor er at de som har depresjon ofte redusere sitt fysiske og sosiale aktivitetsnivå, fordi de ikke har noe tro på at det vil være givende, eller fordi man har lite energi. Hjernen går i «sikkerhetsmodus» og overbeviser deg om at det er best å holde seg i ro og vente på at ting blir bedre. Problemet er at jo mer man lar seg styre av disse tankene og følelsene, desto mindre mulighet har man til å oppleve noe positivt som kunne bidratt til at man kunne begynne å komme seg ut av depresjonen.

Hva kan hjelp meg ut av en depresjon?
Først og fremst er det viktig å påpeke at de fleste depresjoner går over av seg selv. Det sies at en vanlig depresjon varer i 3 – 9 måneder, men med store variasjoner. Har man en depresjon anbefales det å oppsøke profesjonell hjelp. Anbefalt behandling for milde og moderate depresjoner er samtaleterapi. Psykologen gjør en vurdering av tilstanden og foreslår ulike tiltak som kan bidra til at de fleste får det bedre. Det finnes ingen mirakelkur for depresjon, og det kan være vanskelig å behandle. Det vi vet mest sikkert er at for mange så vil det å reduser grubling og det å øke sitt fysiske og sosiale aktivitetsnivå bidra til å forkorte depresjonen betydelig. Psykologen kan også gi råd om andre tiltak som kan hjelpe. Sammen forsøker man å finne frem til, og, viktigst av alt, prøve ut de tiltak man tror vil passe best for akkurat deg.

Les mer

9 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Samarbeid med Mental Helse Ungdom!

Samarbeid med Mental Helse Ungdom!

Mental Helse Ungdom jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske helseplager og et bedre psykisk helsetilbud. Et viktig mål er at alle barn og unge i Norge skal ha så god psykisk helse som mulig, og et virkemiddel for å få til dette er å bruke den erfaringsbaserte kunnskapen som medlemmene har for å bidra til å utvikle et bedre hjelpesystem. Mental Helse Ungdom har et tilbud som heter «En som lytter – råd og veiledning». Dette er et gratis samtaletilbud for unge 16  år og opp som er drevet av samtaleterapeut Terje Reed. 

Oslo Psykologklinikk er en helprivat klinikk som består av 30 privatpraktiserende psykologer, og vi har kontorer på Skøyen og i Gamlebyen. Vi i Oslo Psykologklinikk sterkt engasjert for tilgjengelighet av psykologisk kunnskap og rask, god hjelp når det trengs. Dette gjelder både for det offentlige, frivillige og den private sektoren. Vi er derfor veldig glade for å kunne samarbeide med den frivillige sektoren. 

Om tilbudet

Mental Helse Ungdom og Oslo Psykologklinikk sitter på ulik kompetanse og erfaringer som vi deler med hverandre. Slik kan vi skape et godt tilbud sammen. Samarbeidet vårt gjør at vi har flere ulike tiltak vi kan benytte oss av i møte med deg som søker råd og veiledning eller behandling. Vi henviser pasienter til hverandre og til det offentlige der det er behov for det. Vi bruker våre utvidede nettverk for å skaffe hjelp og støtte i behandlingsforløp der det er behov for å involvere flere typer helsepersonell eller instanser, slik som fysioterapi eller sosionom. Vi jobber også sammen som behandlings- eller rådgivningsteam når det er ønskelig. Alt gjøres med en grunnleggende respekt for pasientens rett til medvirkning i utforming av eget behandlingsforløp. Det er viktig for oss å hele tiden involvere pasienten i de vurderinger og beslutninger som skal tas. 

Lurer du på om dette tilbudet er noe for deg?

Ønsker du å komme i kontakt og få en vurdering av om dette tilbudet passer for deg? Kontakt «En som lytter – Råd og veiledning» ved å bruke kontaktskjema som du finner her.  

Om du får hjelp gjennom dette prosjektet er all bistand uten kostnad. Viser det seg at det finnes andre tilbud som vil passe bedre for deg bistår vi gjerne med å henvise videre eller sørge for kontakt.

Les mer

Jobbe hos oss?

1 år ago · · Kommentarer er skrudd av for Jobbe hos oss? · Sticky

Jobbe hos oss?

Oslo psykologklinikk er en helprivat klinikk i Oslo, som eies av Lysne Helse AS. Klinikken har avdeling ved Oslo Hospital i Gamlebyen og i Karenslyst allé på Skøyen. Teamet består av nærmere 30 psykologer og spesialister innen blant annet samfunns og allmennpsykologi, rus og avhengighet, klinisk voksenpsykologi og organisasjonspsykologi. Flere av psykologene jobber med forskning innen forebyggingspsykologi, klinisk psykologi og atferdsgenetikk, eller i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Klientene som oppsøker oss søker hjelp for angst, depresjon og andre milde til moderate psykiske helseplager, og er ofte unge mennesker som studerer eller er tidlig i sin arbeidskarriere. Noen bestiller time hos oss på grunn av lang ventetid i spesialisthelsetjenesten, eller fordi alvorlighetsgraden på deres helseproblem er for lav til at de får time ved DPS eller hos avtalespesialist.  De fleste opplever rask bedring av hjelpen de får.

Stillingsbeskrivelse

Vi søker 1-2 psykologer/psykologspesialister som ønsker å jobbe deltid kveld og 1-2 psykologer/psykologspesialister som ønsker å jobbe dagtid.

Psykologfelleskap – vil du være med?

Vi er på utkikk etter deg som ønsker å starte opp som privatpraktiserende psykolog, eller kanskje allerede driver selv og ønsker å inngå i et fellesskap. Engasjementet kan passe bra som ekstra inntekt en kveld i uken, eller som et større engasjement (flere dager i uken) ved siden av annen jobb. Ønsker å jobbe med høy grad av faglig og administrativ frihet kan dette være midt i blinken. Vi står for med tilfang av pasienter, drift av lokaler (renhold etc), journalsystem, IT-system, videoløsning, markedsføring, kvalitetssikring, administrasjon og kollegaveiledning. Vi bruker feedbacksystemer for kartlegging og oppfølging av symptomutvikling og behandlingsrelasjon/kvalitet. Vi samarbeider tett med Mental Helse Ungdom, da vi ønsker å bidra spesielt inn mot denne målgruppen. Vi har holder et høyt faglig nivå og organiserer felles kollegaveiledning, samt faglig fellesskap i mindre team, som del av ulike prosjekter. Vi har psykologspesialister på vakt i åpningstiden, i tilfelle behov for faglig støtte. Det er muligheter for god inntjening og mye frihet i egen arbeidshverdag. 

Arbeidsoppgaver

 Arbeidsoppgaver innebærer

  • Utredning, kartlegging og behandling av voksne, barn og unge, familie og par, i henhold til god klinisk praksis og eget skjønn. Målgrupper avgrenses etter kompetanse og erfaring. 
  • Samtaler i klinikk og over video.
  • Journalføring
  • Bruk av digitale feedbacksystemer og tjenester.
  • Kontakt og samarbeid med fastlege og NAV ved behov
  • Deltagelse i utvikling og testing av nye digitale tjenester til støtte i behandlingen
  • Mulighet for å tilby tilbakemelding på personlighetstester
  • Muligheter for å på sikt delta i forskingsaktiviteter. 

Kvalifikasjoner og krav

  • Selvstendig næringsdrivende psykolog/psykologspesialist med autorisasjon i Norge

Personlige egenskaper

  • For å trives hos oss er det viktig at du kan jobbe selvstendig, utvise fleksibilitet, være effektiv og ha gode samarbeidsevner.
  • Fullført eller påbegynt spesialisering innen barn og unge, klinisk voksen, psykoterapi, eller familie er en fordel.

Vi tilbyr

  • God tilgjengelighet på et faglig sterkt og variert miljø i din praksis
  • Mulighet til å hjelpe en viktig pasientgruppe
  • Kontorplass ved våre klinikker på Skøyen eller i Gamlebyen (dag, kveld eller helg)
  • Lav risiko (ingen investeringskostnader for deg, godt pasienttilfang)
  • Lite administrasjon og byråkrati
  • Faglig frihet
  • Fleksibilitet
  • Mulighet til god inntjening

Søknadsfrist og oppstart: snarest

Send din søknad og CV til jobb@oslopsykologklinikk.no

Les mer

2 år ago · · Kommentarer er skrudd av for Angst – når man er unødvendig redd

Angst – når man er unødvendig redd

Av psykolog Thomas H. Kleppestø

Angst er en følelse av overveldende frykt. Angst kommer av at man er redd for noe. Derfor deler man gjerne opp angst etter hva man er redd for. Eksempler på dette er at man er redd for folkemengder eller offentlige plasser (agorafobi), frykt for kritisk granskning fra andre mennesker (sosial angst), eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), hvor man frykter tanker man anser som ubehagelige og prøver å fjerne disse gjennom å repetere ritualer. Andre eksempler er PTSD, hypokondri, generalisert angstlidelse, og fobier for spesifikke ting som for eksempel slanger, blod, sprøyter, vann eller hunder. 

Du kan ta vår selvtest for angst her.


Angst er veldig vanlig. Opptil 33% av populasjonen kan få minst en angstlidelse i løpet av livet. Risikofaktorer for å utvikle angst kan være sårbarheter i individet, som visse personlighetstrekk, genetikk (angst går i familier), og negative livserfaringer. Men heldigvis er angst også en av de psykiske lidelsene som responderer best på behandling. Med egen innsats og litt psykologisk veiledning så kan angst effektivt behandles!

Selv om mennesker med angst er redd for veldig forskjellige ting, er det en viktig ting all angst har til felles, nemlig at man forsøker så godt man kan å unngå det som gir angst. Dette er en helt naturlig ting for både mennesker og dyr å gjøre. Vi repeterer ting som føles bra, og unngår ting som føles dårlig. Angst er en forferdelig vond følelse og derfor er det naturlig å ville unngå det. Dette er vanligvis ikke noe stort problem. Men ved angstlidelser er det nettopp unngåelsen som opprettholder problemet.

La oss ta et eksempel med sosial angst. En person, la oss kalle henne Siri, har begynt å tenkte oftere og oftere at hun ikke er interessant eller spennende å være sammen med. Hun tenker videre at hun er mindre verdt enn andre, irriterende, og hun har utviklet en forventning om at andre generelt kommer til å mislike henne. Dette gjør selvsagt Siri nervøs rundt andre.

Etterhvert begynner hun å frykte at andre kan legge merke til at hun blir nervøs når hun prater, for eksempel gjennom å skjelve, svette, rødme, eller flakke med blikket. Siri finner fort ut at en effektiv løsning på disse problemene er å unngå å være med andre mennesker i det hele tatt. Da aktiveres ikke de ubehagelige symptomene som skjelving, svetting og økt hjerterate, og hun trenger ikke være redd for at andre skal tenke negativt om henne.

Men det som er problemet med denne unngåelsesstrategien er at hun sørger for at hun aldri får muligheten til å avkrefte de negative tankene sine om at ingen liker henne eller at hun er en kjedelig person. I tillegg kan all følelse av frykt avlæres gjennom nye erfaringer, men ved å isolere seg selv sørger Siri får at det aldri skjer. Det er nemlig slik at angstreaksjoner alltid vil minskes over tid om du eksponerer deg for det som gir angst. Dette går helt fint å gjøre, fordi angst er “bare” veldig ubehagelig, men ikke farlig. Litt som å spise store mengder habanero chili.

Hva er det som skjer når folk som Siri klarer å kvitte seg med angsten sin? Hvordan blir man kvitt de vonde følelsene? Du har kanskje opplevd å se en skummel scene in en skrekkfilm, kanskje du lukker øynene mens scenen foregår, skrur av filmen, og bestemmer deg for å aldri se den igjen. Bare tanken på filmen gir en følelse av ubehag. Men se for deg at du ser den scenen du syntes var verst på ny, spoler tilbake og ser den på ny igjen og igjen og igjen. Til slutt vil følelsen av frykt reduseres. Dette er et velkjent fenomen som kalles habituering i læringspsykologien. Denne effekten kan utnyttes i terapi ved å gjøre de følelsene man er så redd for mindre ubehagelig gjennom å eksponere seg for dem, enten fysisk ute i verden (med psykologens veiledning) eller i selve terapirommet. Dette utføres gjerne steg for steg hvor man begynner med noe som bare er litt skummelt (f.eks. smalltalke med en kollega), helt opptil det som man anser som verst (holde et foredrag for 100 mennesker).

Hos psykologene i Oslo Psykologklinikk vil du kunne få hjelp til å kartlegge alle de tankene, følelsene og handlingene som bidrar til å opprettholde angsten din, uavhengig av hva det skulle være. Psykologen vil dermed hjelpe deg til å lage en plan for hvordan du kan bli kvitt angsten, samt forhindre at angsten blusser opp igjen i fremtiden.

Referanser:

Torkil Berge & Arne Repål (2012). Trange rom og åpne plasser. Om angst og fobier. (https://www.adlibris.com/no/bok/trange-rom-og-apne-plasser-9788203390869)

Kennair, Leif Edward Ottesen & Kleppestø, Thomas Haarklau (2016). Hva er psykopatologi?, I: Roger Hagen & Leif Edward Ottesen Kennair (red.),  Psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205490260. Kapittel 1. s 13 – 45

Solem, Torbjørn Nilsen, Vogel, Patrick A. (2016). Angstlidelser, I: Roger Hagen & Leif Edward Ottesen Kennair (red.),  Psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205490260. Kapittel 7. s 142 – 156

Kennair, L. E. O., & Kleppestø, Thomas Haarklau (2018). Social Anxiety. In T. K. Shackelford & V. A. Weekes-Shackelford (Eds.), Encyclopedia of Evolutionary Psychological Science (pp. 1-3). Cham: Springer International Publishing.

Epidemiology of anxiety disorders in the 21st century: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4610617/

Les mer

2 år ago · · Kommentarer er skrudd av for Utbrenthet – Når batteriet er flatt

Utbrenthet – Når batteriet er flatt

Av psykolog Brage Kraft

Mange i arbeidslivet opplever å bli utbrent. Men hva vil det egentlig si å være utbrent? Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon? Hva kan gjøres for å få tilbake energien? Hvem kan hjelpe? I denne artikkelen får du svar på disse spørsmålene.

Mange opplever å bli utbrent

Dessverre finnes det ingen klar og tydelig definisjon på hva det vil si å være utbrent. Man tenker seg at utbrenthet er en reaksjon på langvarig stress. Vanlige plager ved utbrenthet er slitenhet, dårlig konsentrasjon og lite tiltakslyst. De som er veldig utbrente kan også oppleve plager som dårlig søvn, uro, irritabilitet, og diffuse kroppslige plager.

Ofte er årsaken til utbrenthet at jobbsituasjonen er for krevende, i kombinasjon med lav trivsel og en følelse av og ha lite kontroll (for eksempel over arbeidsoppgaver eller andre ting i hverdagen). Man kan også bli utbrent av andre forhold, slik som at man har for store omsorgsoppgaver (for eksempel for barn eller gamle foreldre) og for lite avlastning, eller andre krevende livssituasjoner.

Studier viser at så mange som 25 % av befolkningen til enhver tid opplever det man kan kalle mild utbrenthet. Det å være litt utbrent er med andre ord veldig vanlig! 2 % har en mer alvorlig utbrenthet, som ofte fører til sykemelding. Personer i alderen 40 – 59 år ser ut til og være mest utsatte. Kvinner rapporterer oftere å bli utbrente.

Er jeg bare sliten, eller er jeg utbrent?

Det å være sliten er en normal opplevelse. Gjennom evolusjon har denne følelsen vist seg nyttig. Både kroppen og hjernen har et begrenset energilager, og når dette energilageret begynner å bli tomt tolker hjernen det som et signal om at man må hvile seg. Da får du kanskje lyst til å ligge på sofaen hele kvelden. På den måten får kroppen og hjernen mulighet til og komme seg til hektene og være bedre rustet til morgendagens utfordringer. Det er normalt og bra for deg å være litt sliten hver dag, og ganske sliten i blant. Det er et tegn på at du får brukt deg selv og holder deg i aktivitet!

Du kan ta vår selvtest for utbrenthetssymptomer her.

Langvarig slitenhet der vanlig hvile ikke hjelper kan være utbrenthet. Det er imidlertid viktig å vite at langvarig slitenhet også kan komme av vanlige sykdommer som går over av seg selv (som for eksempel forkjølelse og influensa), men også av andre mer alvorlige tilstander. Hvis du opplever langvarig slitenhet bør du derfor ta kontakt med fastlegen din. Hvis fastlegen din ikke finner noen medisinske forklaringer på slitenheten vil legen ofte foreslå utbrenthet som en forklaring.

Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon?

I motsetning til utbrenthet så er depresjon en medisinsk diagnose. Det vil si at det finnes en klar definisjon av hva depresjon er. Depresjon innebærer oftest en vedvarende tilstand av tristhet (mer enn to uker) med negative tanker om seg selv og fremtiden, nedsatt matlyst og dårlig søvn.

Utfordringen er at man kan få en depresjonsdiagnose også på bakgrunn av vedvarende slitenhet – man trenger ikke kjenne noe særlig tristhet. Det er derfor ikke alltid lett å si om man er utbrent eller har en depresjon. Man kan faktisk ha begge deler: studier har vist at halvparten av de som er utbrente også har en depresjon.

Psykologene ved Oslo psykologklinikk vil ofte ta opp dette tidlig i en utredning. Hvis man tenker at tilstanden best kan beskrives som en depresjon vil psykologen foreslå behandling som er skreddersydd for dette (f.eks. kognitiv atferdsterapi, eller annen type samtaleterapi).

Hva kan du gjøre for å  få tilbake energien?

Det kan være lurt å ta en stegvis tilnærming til utbrenthet. Det å tillate seg ordentlig hvile er viktig, og vil være det første tiltaket man prøver ut ved lett utbrenthet. Ofte vil det være nyttig å be om en delvis sykemelding fra fastlegen.

Det er viktig å bruke sykemeldingen godt. Sats på en gradvis tilnærming til jobb. Skjerm deg selv, ikke ta på deg for mange oppgaver. For mange vil det si å ha rolige dager med litt aktivitet og  ta seg god tid til det du skal gjøre. Gjør ting som har pleid å skape trivsel for deg tidligere. Vær tålmodig, det kan ta tid å komme seg.

Det er viktig å prøve ordentlig over tid, og ikke mist håpet med en gang, gi det noen uker og legg merke til hvordan positive ting påvirker deg. I tillegg er det helt avgjørende at du prøver å endre på det som har gjort deg utbrent. Kanskje bør du planlegge å ta en prat med sjefen eller ektefellen? Tenk på hva som kan være til hjelp for deg og tenk på hvordan dette kan tas opp på en god måte. Noen synes det er nyttig med råd fra en venn eller familie. Hvis dette ikke hjelper og du føler at alt blir et ork, eller kjenner mye på ensomhet eller tristhet, bør du vurdere å oppsøke hjelp.

Hvordan kan en psykolog hjelpe meg?

Det neste steget vil ofte være en utredning av plagene, og en analyse av hvorvidt plagene har begynt å opprettholde hverandre (såkalte negative spiraler). Ofte vil de tingene man gjør for å takle slitenhet virker mot sin hensikt. For eksempel kan overdreven hvile føre til mer slitenhet. Overdreven hvilke kan igjen føre til at man gjør mindre av de aktivitetene man liker å gjøre, som fører til dårlig humør, som igjen kan føre til at man bare holder seg hjemme, som igjen forsterker slitenheten.

Utbrenthet kan altså bli en selvforsterkende prosess som det er vanskelig å komme seg ut av. En psykolog er ekspert på sammenhengene mellom stress, aktivitet, humør og slitenhet, og kan komme med nyttige innspill til hvordan man kan regulere hvile og aktivitet på en mer hensiktsmessig måte. Dette er ofte gjort på to-tre timer hos psykolog.

Forskning har vist at personer som i for stor grad styres av å gjøre ting perfekt,  og som er overdrevent opptatte av å gjøre andre fornøyde kan, ha større vanskeligheter med å tillate seg hvile og avpasse aktivitetsnivået sitt. Psykologen kan kartlegge og hjelpe deg med dette. Psykiske lidelser som depresjon og generalisert angstlidelse kan også være årsaken til slitenheten. I slike tilfeller vil det være behov for mer oppfølging (6-12 timer).

Referanser

Falkum, E. (2000). Hva er utbrenthet?. Tidsskrift for den norske lægeforening, 120(10), 1122-1130. https://tidsskriftet.no/2000/04/klinikk-og-forskning/hva-er-utbrenthet

Maske, U. E., Riedel-Heller, S. G., Seiffert, I., Jacobi, F., & Hapke, U. (2016). Prevalence and Comorbidity of Self-Reported Diagnosis of Burnout Syndrome in the General Population-Results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults (DEGS1). Psychiatrische Praxis, 43(1), e1-e1.https://doi.org/10.1055/s-0034-1387201

Ahola, K., Honkonen, T., Isometsä, E., Kalimo, R., Nykyri, E., Aromaa, A., & Lönnqvist, J. (2005). The relationship between job-related burnout and depressive disorders—results from the Finnish Health 2000 Study. Journal of affective disorders, 88(1), 55-62. https://doi.org/10.1016/j.jad.2005.06.004

Les mer