fbpx

Feil: Kontaktskjema ikke funnet.

Bestill en time

Våre psykologer ser frem til å høre fra deg.

Send en e-post:
[email protected]

3 år ago · · Kommentarer er skrudd av for Enkle grep for stresshåndtering

Enkle grep for stresshåndtering

Stress er en av de vanlige årsakene til at man tar kontakt med psykolog. Men hva er det egentlig, og kan man redusere stressnivået?

Hva er stress?


Mange opplever ubehagelige psykologiske reaksjoner under press. Dette innebærer både kroppslig, følelsesmessige, og kognitive reaksjoner (“tankemessige”). Presset kan være så mangt, men ofte handler det om å ha for mye å gjøre på for kort tid. For eksempel for mange arbeidsoppgaver på jobb, eller for mange ting å følge opp hjemme. Eller andre negative eller irriterende opplevelser som gjentar seg.

Ta vår selvtest for stressymptomer her.

Følelsesmessige reaksjoner


Stresset kan gjøre at man blir irritabel – selv på de du er mest glad i. Følelseslivet kan svinge mer og det skal mindre til for å vippe deg av pinnen. Hvis dette varer over tid kan det føre til en følelse av håpløshet over situasjonen man er i, og selvfølelsen kan få seg en knekk. Hvis man har sårbarhet for depresjon eller angst, kan langvarig stress føre tilbakefall av dette.

Kroppslige reaksjoner


Vanlige kroppslige reaksjoner på stress er uro, høyere puls, og rastløshet. Det blir generelt vanskelig å slappe av i kroppen. Dette kan føre til stive muskler, særlig i nakke, rygg og armer, fordi man spenner seg. Man kan også få vondt i magen eller andre mageproblemer. Man kan få søvnproblemer, og appetitten kan gå både opp og ned.

Kognitive reaksjoner


Stress kan også føre til tunnelsyn og det å bli overfokusert. Andre mister fokuset, altså at fokuset går hurtig fra det ene til det andre. Det kan bli vanskelig å konsentrere seg på jobb, eller følge med på samtalen rundt middagsbordet. Korttidshukommelsen kan reduseres, så man glemmer viktige detaljer eller gjøremål i hverdagen. Hodet er fult, rett og slett!

Hvorfor har vi det sånn?


Først og fremst må vi skylde på evolusjonen, altså på hvordan mennesket som art har utviklet seg opp gjennom ti-tusenvis av år. Gjennom gradvis utvikling har det tydeligvis vist seg at mennesker som reagerer på press med stressreaksjoner oftere overlever og reprodusere seg, enn hvis man ikke hadde hatt disse reaksjonene. Mange forskere mener at den viktigste funksjonen til stress er å omfordele de psykologiske og kroppslige ressursene våre slik at man på best mulig måte kan hanskes med det som presser oss. Ofte så funker dette helt topp – du fikser presset og stressreaksjonene går bort av seg selv!

Når bør man gjøre noe?


Er vanskelig å takle presset, og stressreaksjonene blir plagsomme? Da er det lurt å ta en fot i bakken. Tenk med deg selv, kan jeg gjøre noe for å redusere presset? Det kan være lurt å få innspill fra en som kjenner deg godt. Kan du organisere hverdagen din på en bedre måte? Kanskje du rett og slett må redusere antall ting du holder på med, eller be om hjelp? Det kan hende man må si ifra til sjefen om at det blir for mye. Eller ta en prat med partneren. Noen ganger må man også ta en prat med seg selv, og redusere kravene man. For eksempel redusere kravene til hvor effektiv man vil være eller hvor bra ting må gjøres.

Hva bør man ikke gjøre?


Noen synes det hjelper å drikke alkohol eller ta andre rusmidler for å døyve stressfølelsene. For mange hjelper dette der og da, men over tid kan det bli til en lei uvane som skaper mer problemer enn det løser. Særlig hvis du har slitt med rusmidler før, eller hvis du er arvelig disponert for rusmisbruk.

Når er skal du søke hjelp?


Klarer du ikke å takle presset, og stressreaksjonene er både plagsomme og vedvarende, kan det være lurt å vurdere sammen med en psykolog hva man kan gjøre. Psykologen har kunnskap om stressreaksjoner, hva som kan forårsake dem, opprettholde dem, og hva som redusere dem. Psykologen er spesialutdannet i å foreslå tiltak som kan passe akkurat for deg og din situasjon. Sammen finner man ut av hvordan ting henger sammen, og du får råd om hva du kan gjøre for å få det bedre!

Categories: Lysne

Brage Kraft

Brage Kraft

Erfaring fra psykisk helsevern for voksne og barn. Under spesialisering i voksenpsykologi. Brage jobber til vanlig med forskning på depresjon, og tar for tiden ikke i mot nye pasienter.