fbpx
[contact-form-7 404 "Ikke funnet"]

Bestill en time

Våre psykologer ser frem til å høre fra deg.

Send en e-post:
post@oslopsykologklinikk.no

7 måneder ago · · 0 comments

Hva er depresjon og hva kan man gjøre?

Depresjon er, sammen med angst, den vanligste psykiske lidelsen i befolkningen. Depresjonen kan oppleves som å gå seg bort i en tykk, kald og mørk tåke. WHO skriver at blant alle medisinske tilstander er det depresjon som koster samfunnet mest og som er den aller viktigste forklaringen på uførhet. Men hva er depresjon egentlig, og hvilke tiltak kan hjelpe?

Hva er depresjon?


Depresjon er en tilstand som kjennetegnes av nedtrykt eller trist humør og betydelig redusert interesse eller glede for dagliglivets aktiviteter. Mange kjenner også energitap eller utmattelse. Noen ganger varer dette over lenger tid (mer enn to uker i strekk), og ledsages av søvnproblemer, endringer i appetitten, negative tanker om seg selv eller fremtiden og tanker om døden (eller selvmordstanker).

Da vil det i mange tilfeller være nyttig å stille diagnosen klinisk depresjon. Dette gjøres av psykologer og leger. Hvis man har depresjon er det vanlig å også plages med andre psykiske problemer, særlig angst.

Du kan ta vår depresjon-selvtest her.

Hvorfor ble jeg deprimert?


Depresjon er en såkalt “sekke-diagnose”. Det vil si at vi tar alle som fremviser en viss mengde og intensitet av symptomer på depresjon og kategoriserer de som deprimerte. Dette på tross av at to personer med depresjon kan slite med ganske forskjellige symptomer! Depresjon kan forårsakes av mange forskjellige ting. Dette varierer også fra person til person. Likevel er det en kjerne som er lik for de fleste, nemlig at man føler seg nedtrykt eller veldig trist og at nesten ingenting er interessant eller gir glede.

Årsaken er ofte en opplevelse av tap

Forskning har vist at depresjon ofte henger sammen med stressende livshendelser. Særlig de hendelsene som signaliserer til oss at vi har mistet noe viktig. Være seg sosiale ressurser, som vennskap, en partner, et barn, eller viktige materielle ressurser. Ting som skader ens sosiale situasjon eller status ser ut til å være viktige utløsende årsaker på mange depresjoner.

Men som regel er det flere årsaker

Samtidig er det viktig å påpeke at en depresjon også kan settes i gang av overgang mellom årstider (f.eks. “vinterdepresjon”), utmattelsestilstander, i og for seg en hvilken som helst betydelig belastning som er vanskelig å håndtere. Til og med helt vanlige humørsvingninger kan sette i gang en depresjon hos en som er spesielt sårbar. De som har hatt flere depresjoner tidligere, med start i ungdomsårene, er statistisk sett mest utsatt for nye depresjoner.

Hva opprettholder depresjonen?


Det er viktig å skille mellom årsaken til depresjonen (det som satte den i gang) og hva som opprettholder depresjonen. Forskning har vist at depresjon henger tett sammen med en stadig strøm av negative tanker om deg selv og fremtiden. Det er vanlig å få slike tanker en gang i blant. Antageligvis fordi historien har vist (gjennom evolusjonen av mennesket som art) at det har vært nyttig å stille kritiske spørsmål omkring ditt eget bidrag til det som har gjort deg nedtrykt og trist. Når man er deprimert, derimot, blir tankene ensidig negative og lite konstruktive.

Tanker om depresjonen

Mange med depresjon har en sterk tendens til å overfokusere på at man føler seg så deprimert, og man grubler mye på årsakene til dette, og hvordan man har havnet der man er. Stort sett uten at man finner klare svar, eller forsøker å endre på noe. Mange tror at bare man tenker dypt og lenge nok så kan man tenke seg ut av depresjonen. Forskning viser helt tydelig at denne type grubling forsterker de depressive symptomene. Det er grunn til å tro at grubling er en type negativ selvransakelse som har kjørt seg fast. Å fortsette med dette bidrar ikke til at man får det bedre.

Redusert aktivitetsnivå

En annen viktig opprettholdende faktor er at de som har depresjon ofte redusere sitt fysiske og sosiale aktivitetsnivå, fordi de ikke har noe tro på at det vil være givende, eller fordi man har lite energi. Hjernen går i “sikkerhetsmodus” og overbeviser deg om at det er best å holde seg i ro og vente på at ting blir bedre. Problemet er at jo mer man lar seg styre av disse tankene og følelsene, desto mindre mulighet har man til å oppleve noe positivt som kunne bidratt til at man kunne begynne å komme seg ut av depresjonen.

Hva kan hjelp meg ut av en depresjon?


Først og fremst er det viktig å påpeke at de fleste depresjoner går over av seg selv. Det sies at en vanlig depresjon varer i 3 – 9 måneder, men med store variasjoner. Har man en depresjon anbefales det å oppsøke profesjonell hjelp. Anbefalt behandling for milde og moderate depresjoner er samtaleterapi. Psykologen gjør en vurdering av tilstanden og foreslår ulike tiltak som kan bidra til at de fleste får det bedre.

Det finnes ingen mirakelkur for depresjon, og det kan være vanskelig å behandle. Det vi vet mest sikkert er at for mange så vil det å reduser grubling og det å øke sitt fysiske og sosiale aktivitetsnivå bidra til å forkorte depresjonen betydelig. Psykologen kan også gi råd om andre tiltak som kan hjelpe. Sammen forsøker man å finne frem til, og, viktigst av alt, prøve ut de tiltak man tror vil passe best for akkurat deg.

Categories: Lysne

Brage Kraft

Brage Kraft

Erfaring fra psykisk helsevern for voksne og barn. Under spesialisering i voksenpsykologi. Brage jobber til vanlig med forskning på depresjon, og tar for tiden ikke i mot nye pasienter.

Legg igjen en kommentar