3 år ago · Vidar Ulset · Kommentarer er skrudd av for Alt du trenger å vite om gruppeterapi
Alt du trenger å vite om gruppeterapi
Av: Psykolog Ingunn Dreyer Ødegaard
Måten vi tenker, føler og handler på utvikler seg i grupper og relasjoner med andre helt fra vi er små. Disse erfaringene påvirker hvordan vi har det med oss selv og andre i nåtiden. Gruppeterapi er en mulighet for å jobbe med disse temaene i relasjon med andre i gruppa. Det kan selvsagt være krevende, men det gir også en unik mulighet til å bearbeide vonde tanker og følelser i en trygg kontekst.
Hvordan foregår egentlig gruppeterapi?
En flue på veggen ville sett 8-10 personer sitte i en ring. To av dem er gruppeterapeuter. Resten er deltakere i gruppa. Deltagerne har ulike ting de ønsker å jobbe med, ting som innvendig eller i relasjoner har blitt vanskelig. Ordet er fritt, så det er ingen som bestemmer hva gruppa skal snakke om. Oppgaven til terapeutene er å passe på at klimaet i gruppa kjennes trygt og tillitsvekkende for alle.
Kanskje noen begynner å fortelle om en konflikt på jobben. Andre kan kjenne seg igjen og forstår hvor vanskelig det kan være. Kanskje oppdager personen at arbeidskonflikten minner om noe som var vanskelig i en tidligere relasjon. Hele gruppa kan være med på å se på dette temaet. Gruppa blir mer enn summen av delene. Hva hver enkelt sitter igjen med etterpå vil være forskjellig, men alle har blitt litt klokere eller fått noe å tenke på.
Er det ikke bedre med individualterapi, da?
Mange med erfaring fra individualterapi oppdager at terapi i gruppe byr på muligheter som ikke er til stede ved en-til-en-behandling. En grunn til dette er at man gjerne finner andre man identifiserer seg med, som har lignende vansker som en selv. Det kan kjennes både godt og utfordrende. I gruppeterapi får man mange speil i gruppesirkelen, kontra ett speil i invidualterapi.
Jeg kommer til å føle så mye ansvar for de andre i gruppa…
I perioder når man har det vanskelig skal man slippe å føle for mye ansvar for andre i tillegg til seg selv. En innvending mange har til gruppeterapi er nettopp at de har erfart at det er vanskelig å ikke ta mye ansvar for å hjelpe til når andre strever. Man vil heller trekke seg tilbake for å skjerme seg selv. Gruppa kan bli en fin arena å sjekke ut denne påstanden i praksis. Hva skjer hvis det er to eller flere som tar mye ansvar? Hvordan kjennes det å skulle være den som er i fokus for hele gruppas oppmerksomhet?
Hvor lenge går man i gruppa?
Det finnes ulike former for inntak til gruppeterapi. I enkelte grupper blir nye medlemmer tatt inn når noen slutter, og dette kalles slow-open grupper. Mange slike grupper går i årevis og hvor lenge man er medlem varierer ut fra ønsker og behov. I andre grupper starter og slutter alle samtidig. Slike grupper er oftest korttidsgrupper med varighet på under ett år. Ved oppstarten gjør gruppa en gjensidig avtale om at man forplikter man seg til å møte for å ta avskjed og runde av kontakten med de andre dersom man skulle ønske å slutte før tiden.
Medlemmene vil erfare at gruppa går gjennom ulike faser. I begynnelsen er mange litt usikre, noen tør å stikke seg fram, mens andre er avventende. Etter hvert blir man tryggere på hverandre, noe som gjør at man også tør å være mer åpen og direkte. Engasjementet stiger, og følelser som irritasjon, forvirring, humor, rivalisering, varme og mye mer kan dukke opp. God tid gjør at medlemmene kan tillate seg å gå gjennom ulike faser og å våge å delta med det som er viktig for dem. Å ta avskjed og bearbeide en avslutning er også en viktig del av gruppeprosessen.