4 måneder ago · Anna Dahlum · Kommentarer er skrudd av for Ensom i en sosial verden

Ensom i en sosial verden

Ensomhet er en følelse som kan pakke seg inn som et usynlig teppe rundt oss, selv i travle rom. Den
berører ikke bare vår følelse av fellesskap, men kan for noen av oss, også få dype konsekvenser for vår
psykiske helse. Ensomhet kan beskrives som en «en subjektiv, ubehagelig følelse, som oppstår som
følge av en opplevd motsetning mellom ønsket sosiale relasjoner og faktiske sosiale relasjoner (Peplau
& Perlman,1982).

Ensomhet handler altså ikke bare om å være fysisk alene. Det handler også om selve følelsen av å
mangle ønsket sosial kontakt, selv om vi kanskje er omgitt av folk. Det er som om vi har et gap
mellom våre ønsker om å forbinde oss med andre og virkeligheten av våre sosiale relasjoner.
Forventninger, individuelle behov og samfunnsnormer spiller alle en rolle i å forme denne følelsen.

Ensomhet kan være situasjonsbestemt eller vedvarende og kan på et gitt tidspunkt være mild,
påtrengende eller intens. En kan være ensom og alene eller ensom sammen med andre. Det er viktig å
skille mellom ensomhet og sosial isolasjon. Sosial isolasjon betyr rett og slett mangel på sosiale
relasjoner, uten at det nødvendigvis fører til ensomhet (Dahm & Førland, 2022).

Hvorfor er vi ensomme?

I en verden og i et samfunn som aldri har vært mer åpent og sammenkoblet, er det paradoks at
ensomhet fortsatt kan være en utfordrende realitet for mange, og da spesielt hos unge. Ensomhet kan
utspille seg på mange måter og det å være fysisk til stede i en gruppe, uten å føle seg som en del av
fellesskapet er blitt en vanlig følelse blant ungdom (Rødekors, 2022).

Nylige studier viser at over syv av ti i aldersgruppen 16-19 år oppgir at de føler seg ensomme nå for
tiden, nesten hver fjerde føler seg ensom ofte, mens halvparten svarer at de føler seg ensomme av og
til. Videre ser man at 44% ofte/svært ofte savner noen å være sammen med og 37% ofte føler seg
isolert. Det er ikke bare yngre som er en utsatt gruppe for ensomhet. Rundt 4 av 10 over 80 år er
ensomme, og nesten halvparten av de som bor alene eller har svekket helse, er plaget av ensomhet
(Prop. 64 L (2019–2020), s. 7).

Hvorfor kan ensomhet være skadelig?

Fra et evolusjonsperspektiv har det å være en del av et fellesskap vært avgjørende for menneskets
overlevelse og muligheten til å formere seg. Det er ikke bare et ønske, men en nødvendighet for vår
trivsel og trygghet. Når vi ikke får tilfredsstilt dette behovet, kan det føre til mer enn bare kortvarig
ubehag. Mennesker er grunnleggende sosiale vesener, og følelsen av å være utenfor et fellesskap er
sterkt assosiert med fare, noe vi aktivt søker å unngå.

Selv om mange kan oppleve ensomhet uten at det får store konsekvenser ansees både ensomhet og
sosial isolasjon som et folkehelseproblem med en rekke negative påvirkninger for fysisk og psykisk
helse (Dahm & Førland, 2022), og er forbundet med både angst, depresjon og økt selvmordsfare. Dette
kan ha langsiktige konsekvenser, som økt risiko for å bli uføretrygdet senere i livet og tidlig død.

Kilder til ensomhet

Det er ikke til å stikke under en stol at ensomhet er noe mange av oss kan kjenne på i ulike faser av
livet. Det kan komme av endringer i vår sosiale sirkel, våre livssituasjoner og til og med våre egne
forventninger til oss selv. Disse forandringene kan gjøre det vanskelig å både danne og opprettholde
sosiale forbindelser, og noen ganger føler vi oss rett og slett utenfor.

For ungdom spesielt kan dette være en tid der man gjerne vil prestere på flere området, både skole,
fritidsaktiviteter, jobb og sosiale medier. En følelse om å bli presset i alle retninger, kan også føre til
“et savn etter seg selv”, fordi det handler om å finne ut hvem man virkelig er i alt kaoset.

Sosiale medier kan i sammenheng med ensomhet ses på som et tveegget sverd. På den ene siden åpner
det for mer inkludering og samhold, mens på en annen side kan den bidra til å øke press og negative
følelser knyttet til ensomhet. Dette skyldes behovet for bekreftelses og en sammenligningskultur som
kan oppstå ved overdrevent bruk (Qualter et al., 2015).

Hva kan man gjøre?

Forskning har lenge bekreftet en sammenheng mellom ensomhet og psykisk helse. Som nevnt, kan
depresjon, angst og andre psykiske utfordringer trives i ensomhetens skygge. Derfor er det viktig å
erkjenne og adressere denne problematikken. Uavhengig av grad av ensomhet er det en ubehagelig
følelse, her kommer noen tips til når vi føler oss ensomme:

1. Forstå ensomhetens natur: Å forstå at ensomhet ikke nødvendigvis er et tegn på fysisk
   isolasjon, men heller en mangel på dype, meningsfulle relasjoner. Å erkjenne dette er det
   første steget mot å håndtere ensomhet.
2. Vær åpen om følelser: Å være åpen og ærlighet om ens egne følelser av ensomhet kan være
   en nøkkel til å bryte ned stigmaet og motta mer støtte.
3. Dyrk meningsfulle relasjoner: Selv i en digital tidsalder er det viktig å investere tid i å bygge
   sterke relasjoner. Å ha minst én venn som du kan åpne deg for, er nok til å være en kraftig
   motgift mot ensomhet (Von soest, 2020).
4. Finn noe som gir mening til hverdagen: Små handlinger som å ta kontakt med venner, delta
   i fellesaktiviteter eller praktisere selvrefleksjon kan bidra til å motvirke ensomhetens
   innvirkning. Det finnes mange facebook-grupper som arrangerer arrangement med formål å
   inkludere de som kanskje føler seg litt utenfor eller ikke har så mange å være sammen med.
5. Søk hjelp: Vi må også anerkjenne at ensomhet ikke er en situasjon man nødvendigvis må
   håndtere alene. Terapi, støttegrupper og andre former for profesjonell hjelp er tilgjengelige
   ressurser som kan hjelpe oss med å håndtere disse utfordringene.

Sjekk gjerne ut #gi8minutter kampanjen til verdensdagen.no/tema-2024 laget på bakgrunn av
forskning som viser at kun 8 minutter på telefonen med en du bryr deg om kan ha en positiv
effekt på ensomhet, depresjon og angst.

Les mer