fbpx

Feil: Kontaktskjema ble ikke funnet.

Bestill en time

Våre psykologer ser frem til å høre fra deg.

Send en e-post:
[email protected]

Ensom i en sosial verden

6 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Ensom i en sosial verden

Ensom i en sosial verden

Ensomhet er en følelse som kan pakke seg inn som et usynlig teppe rundt oss, selv i travle rom. Den
berører ikke bare vår følelse av fellesskap, men kan for noen av oss, også få dype konsekvenser for vår
psykiske helse. Ensomhet kan beskrives som en «en subjektiv, ubehagelig følelse, som oppstår som
følge av en opplevd motsetning mellom ønsket sosiale relasjoner og faktiske sosiale relasjoner (Peplau
& Perlman,1982).

Ensomhet handler altså ikke bare om å være fysisk alene. Det handler også om selve følelsen av å
mangle ønsket sosial kontakt, selv om vi kanskje er omgitt av folk. Det er som om vi har et gap
mellom våre ønsker om å forbinde oss med andre og virkeligheten av våre sosiale relasjoner.
Forventninger, individuelle behov og samfunnsnormer spiller alle en rolle i å forme denne følelsen.

Ensomhet kan være situasjonsbestemt eller vedvarende og kan på et gitt tidspunkt være mild,
påtrengende eller intens. En kan være ensom og alene eller ensom sammen med andre. Det er viktig å
skille mellom ensomhet og sosial isolasjon. Sosial isolasjon betyr rett og slett mangel på sosiale
relasjoner, uten at det nødvendigvis fører til ensomhet (Dahm & Førland, 2022).

Hvorfor er vi ensomme?

I en verden og i et samfunn som aldri har vært mer åpent og sammenkoblet, er det paradoks at
ensomhet fortsatt kan være en utfordrende realitet for mange, og da spesielt hos unge. Ensomhet kan
utspille seg på mange måter og det å være fysisk til stede i en gruppe, uten å føle seg som en del av
fellesskapet er blitt en vanlig følelse blant ungdom (Rødekors, 2022).

Nylige studier viser at over syv av ti i aldersgruppen 16-19 år oppgir at de føler seg ensomme nå for
tiden, nesten hver fjerde føler seg ensom ofte, mens halvparten svarer at de føler seg ensomme av og
til. Videre ser man at 44% ofte/svært ofte savner noen å være sammen med og 37% ofte føler seg
isolert. Det er ikke bare yngre som er en utsatt gruppe for ensomhet. Rundt 4 av 10 over 80 år er
ensomme, og nesten halvparten av de som bor alene eller har svekket helse, er plaget av ensomhet
(Prop. 64 L (2019–2020), s. 7).

Hvorfor kan ensomhet være skadelig?

Fra et evolusjonsperspektiv har det å være en del av et fellesskap vært avgjørende for menneskets
overlevelse og muligheten til å formere seg. Det er ikke bare et ønske, men en nødvendighet for vår
trivsel og trygghet. Når vi ikke får tilfredsstilt dette behovet, kan det føre til mer enn bare kortvarig
ubehag. Mennesker er grunnleggende sosiale vesener, og følelsen av å være utenfor et fellesskap er
sterkt assosiert med fare, noe vi aktivt søker å unngå.

Selv om mange kan oppleve ensomhet uten at det får store konsekvenser ansees både ensomhet og
sosial isolasjon som et folkehelseproblem med en rekke negative påvirkninger for fysisk og psykisk
helse (Dahm & Førland, 2022), og er forbundet med både angst, depresjon og økt selvmordsfare. Dette
kan ha langsiktige konsekvenser, som økt risiko for å bli uføretrygdet senere i livet og tidlig død.

Kilder til ensomhet

Det er ikke til å stikke under en stol at ensomhet er noe mange av oss kan kjenne på i ulike faser av
livet. Det kan komme av endringer i vår sosiale sirkel, våre livssituasjoner og til og med våre egne
forventninger til oss selv. Disse forandringene kan gjøre det vanskelig å både danne og opprettholde
sosiale forbindelser, og noen ganger føler vi oss rett og slett utenfor.

For ungdom spesielt kan dette være en tid der man gjerne vil prestere på flere området, både skole,
fritidsaktiviteter, jobb og sosiale medier. En følelse om å bli presset i alle retninger, kan også føre til
“et savn etter seg selv”, fordi det handler om å finne ut hvem man virkelig er i alt kaoset.

Sosiale medier kan i sammenheng med ensomhet ses på som et tveegget sverd. På den ene siden åpner
det for mer inkludering og samhold, mens på en annen side kan den bidra til å øke press og negative
følelser knyttet til ensomhet. Dette skyldes behovet for bekreftelses og en sammenligningskultur som
kan oppstå ved overdrevent bruk (Qualter et al., 2015).

Hva kan man gjøre?

Forskning har lenge bekreftet en sammenheng mellom ensomhet og psykisk helse. Som nevnt, kan
depresjon, angst og andre psykiske utfordringer trives i ensomhetens skygge. Derfor er det viktig å
erkjenne og adressere denne problematikken. Uavhengig av grad av ensomhet er det en ubehagelig
følelse, her kommer noen tips til når vi føler oss ensomme:

  1. Forstå ensomhetens natur: Å forstå at ensomhet ikke nødvendigvis er et tegn på fysisk
    isolasjon, men heller en mangel på dype, meningsfulle relasjoner. Å erkjenne dette er det
    første steget mot å håndtere ensomhet.
  2. Vær åpen om følelser: Å være åpen og ærlighet om ens egne følelser av ensomhet kan være
    en nøkkel til å bryte ned stigmaet og motta mer støtte.
  3. Dyrk meningsfulle relasjoner: Selv i en digital tidsalder er det viktig å investere tid i å bygge
    sterke relasjoner. Å ha minst én venn som du kan åpne deg for, er nok til å være en kraftig
    motgift mot ensomhet (Von soest, 2020).
  4. Finn noe som gir mening til hverdagen: Små handlinger som å ta kontakt med venner, delta
    i fellesaktiviteter eller praktisere selvrefleksjon kan bidra til å motvirke ensomhetens
    innvirkning. Det finnes mange facebook-grupper som arrangerer arrangement med formål å
    inkludere de som kanskje føler seg litt utenfor eller ikke har så mange å være sammen med.
  5. Søk hjelp: Vi må også anerkjenne at ensomhet ikke er en situasjon man nødvendigvis må
    håndtere alene. Terapi, støttegrupper og andre former for profesjonell hjelp er tilgjengelige
    ressurser som kan hjelpe oss med å håndtere disse utfordringene.

Sjekk gjerne ut #gi8minutter kampanjen til verdensdagen.no/tema-2024 laget på bakgrunn av
forskning som viser at kun 8 minutter på telefonen med en du bryr deg om kan ha en positiv
effekt på ensomhet, depresjon og angst.

Kilder:

Dahm, KT, Førland, O. (2022). Tiltak for å forebygge ensomhet blant eldre. Folkehelseinstituttet
(FHI). https://www.fhi.no/publ/2022/tiltak-for-a-forebygge-ensomhet-blant-eldre/

Leigh-Hunt, N., Bagguley, D., Bash, K., Turner, V., Turnbull, S., Valtorta, N., & Caan, W. (2017). An
overview of systematic reviews on the public health consequences of social isolation and
loneliness. Public health, 152, 157-171.

Perlman, D., Peplau, L. A., & Goldston, S. E. (1984). Loneliness research: A survey of empirical
findings. Preventing the harmful consequences of severe and persistent loneliness, 13, 46.

Prop. 64 L (2019–2020). Lov om Eldreombudet. Helse- og omsorgsdepartementet.
https://www.regjeringen.no/contentassets/bb485537f0bd47c0add564b76e1fb193/no/pdfs/prp20192020
0064000dddpdfs.pdf

Qualter, P., Vanhalst, J., Harris, R., Van Roekel, E., Lodder, G., Bangee, M., & Verhagen, M. (2015).
Loneliness across the life span. Perspectives on psychological science, 10(2), 250-264.

Røde Kors (2021): Psykt Ensom. Om ensomhet blant barn og unge.

von Soest, T., Luhmann, M., & Gerstorf, D. (2020). The development of loneliness through
adolescence and young adulthood: Its nature, correlates, and midlife outcomes
. Developmental
Psychology, 56(10), 1919-1934.

Les mer

Å finne ro i uforutsigbare tider

9 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Å finne ro i uforutsigbare tider

Å finne ro i uforutsigbare tider

Mange mennesker opplever en økende uro for fremtiden i dagens samfunn. Det har i lang tid vært mye fokus i mediene på krigen som pågår i Ukraina, hvilket skapte en bølge av bekymring verden over. Kort tid senere har krigen i Palestina satt sitt preg i mediebildet, og igjen ble verden vitne til uro og global ustabilitet. Nye studier viser en stor økning i andelen som ofte bekymrer seg for framtiden, seks av ti unge bekymrer seg for krig og uro (NHO, 2022). Nylig forskning viser en klar sammenheng mellom den pågående krigen i Ukraina og indirekte påvirkninger hos enkeltpersoner som følge av konflikten (Østergaard et al, 2022).

En stadig bekymring for hva morgendagen kan bringe har en negativ påvirkning på den mentale helsen, det bidrar til å senke lykke nivået og tilfredshet i våre daglige liv (Psykiskhelse rådet, 2021).

Hvorfor bekymrer vi oss for fremtiden?

Mennesker har en naturlig trang til forutsigbarhet og kontroll i livet sitt. Når framtiden virker usikker og uforutsigbar, kan dette skape følelsen av uro og bekymring. Vår bekymring for framtiden kan delvis forklares gjennom en forståelse av hvordan hjernen reagerer på usikkerhet. Når vi opplever usikkerhet aktiverer hjernen vår et område som er knyttet til følelser som frykt og angst. Grunnen til at dette skjer er fordi hjernen prøver å vurdere risikoer og finne løsninger på mulige problemer. Hjernen har også en naturlig tendens til å fokusere mer på negative hendelser og mulige farer, hvilket kan forsterke følelsen av uro og bekymringer for framtiden. Uroen kan være et resultat av flere ulike faktorer som påvirker vår daglige tilværelse og syn på framtiden. Endringer i livet kan skape følelsen av usikkerhet, uavhengig av om det er store eller mer subtile endringer i omgivelsene våre.

Vi har de seneste årene sett store endringer i omgivelsene. Fremtidsuroen har de seneste årene fått en ny betydning. Fra den globale pandemien til pågående konflikter i verden, som har forsterket eksisterende utfordringer og tvunget samfunnet til å omstille seg innom flere områder (NHO,2022).  Den stadig skiftende og komplekse virkeligheten har ført til lite forutsigbarhet, hvilket skaper en bekymring for hva morgendagen kan bringe. Det menneskelige sinnet har en tendens til å frykte det ukjente. Når vi mangler konkrete svar på hva framtiden vil bringe, ender vi ofte opp med å forestille oss de verste scenariene og bekymre oss for hvordan vi skal håndtere dem.

Psykologiske forsvarsmekanismer: Psykologiske forsvarsmekanismer er vårt sinn sin måte å håndtere og beskytte oss mot truende eller stressende situasjoner. Hjernen setter i gang mekanismer for å hjelpe oss med å håndtere den følelsesmessige belastningen i krevende situasjoner. Forsvarsmekanismene kan se ulike ut, de kan inkludere å undertrykke ubehagelige tanker og følelser eller å benekte eksistensen av problemer. På overflaten kan det virke som at disse mekanismene skaper stabilitet og kontroll, men når de blir utfordret av usikkerhet og uforutsigbarhet kan de i stedet forsterke følelsen av angst og uro. Derfor er det viktig å være oppmerksom på disse forsvarsmekanismene, for å kunne håndtere fremtidig usikkerhet på en sunn måte.

Hva kan man gjøre dersom man opplever mye uro for fremtiden?

Det er viktig å huske på at det er normalt å føle uro for fremtiden, og at dette er en helt vanlig menneskelig reaksjon på usikkerhet og endring. Ett viktig første steg er å erkjenne og akseptere disse følelsene som en del av livets erfaringer. Ved å normalisere disse følelsene, kan man redusere følelsen av isolasjon som kan oppstå i sammenheng med uro for framtiden. 

For å håndtere framtidig uro er det viktig å utvikle sine ferdigheter og evner som gjør det lettere å håndtere utfordringer, og motstå påvirkningen av uro tanker og negative følelser. Her er noen ferdighetsøvelser som kan styrke din psykologiske motstandskraft og gi deg verktøyene du trenger for å håndtere fremtidig uro på en mer konstruktiv måte:

Skriv ned bekymringer: Ta deg tid til å skrive ned tankene og følelsene dine i en dagbok eller notatbok. Dette kan hjelpe deg med å få klarhet i tankemønstrene dine, identifisere mønstre av bekymring og utforske nye perspektiver på situasjonen.

Omstrukturering av tankene: Identifiser og utfordre negative tankemønstre som kan føre til bekymring og angst. Spør deg selv om tankene er realistiske. Det kan være nyttig å erstatte negative tanker med mer realistiske og balanserte perspektiver.

Selvomsorg: Prioriter selvomsorg og velvære i din daglige rutine. Dette kan innebære å praktisere god søvnhygiene, spise balanserte måltider, delta i avslappende aktiviteter. En annen form for selvomsorg er å søke støtte fra venner familie eller psykolog. Å dele følelser av bekymring med noen man stoler på kan være til stor hjelp.

Fysisk aktivitet: Engasjer deg regelmessig i fysisk aktivitet, velg gjerne en form for fysisk aktivitet du trives med. Dette kan være alt fra gåturer, løping, dans eller yoga. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere stressnivået, øke produksjon av endorfiner, som bidrar til å forbedre humøret og fremmer generell trivsel.

Tidsbegrenset bekymring: Sett av en bestemt tid hver dag der du har rom for å utforske dine bekymringer. Du kan velge en tid på dagen som passer best for deg, for eksempel 15- 30 minutter. Under denne tiden kan du finne et rolig sted der du tillater deg selv å tenke og utforske dine bekymringer, skriv gjerne tankene ned. Etter denne tiden forplikter du deg til å legge bekymringene til side og fokusere på andre aktiviteter. Denne strategien kan bidra til å begrense overdreven bekymring, samtidig som den kan gi en følelse av kontroll over dine tanker og følelser ved å skille mellom bekymringstiden og resten av dagen.

Kilder:

NHO. (2022, 11.mai). Ung- Undersøkelsen: Bekymret for fremtiden. Hentet fra https://www.nho.no/arrangementer/2022/arskonferansen-2022/artikkelarkiv/nhos-ung-undersokelse/

NHO. (2022, 10.mai). Verdien av stabilitet når usikkerheten er normalen. Hentet fra https://www.nho.no/tema/okonomisk-politikk-og-analyse/artikler/2022/nhos-arskonferanse-temanotat-om-verdien-av-stabilitet/

Psykiskhelse Rådet (2021). Tall og statistikk- Perspektiver: Alder og lykkefølelse. Hentet fra https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/perspektiver/tall-og-statistikk-perspektiver/

Søren Dinesen Østergaard mfl.: Deterioration of patients with mental disorders in Denmark coinciding with the invasion of UkraineActa Psychiatrica Scandinavica, 2022. DOI: 10.1111/acps.13440

Les mer

Nyhetssakers påvirkning på vår mentale helse

9 måneder ago · · Kommentarer er skrudd av for Nyhetssakers påvirkning på vår mentale helse

Nyhetssakers påvirkning på vår mentale helse

Mange er innom nyhetsaviser flere ganger daglig. Her møter vi store overskrifter som ønsker å fange vår oppmerksomhet. Smarttelefoner gjør denne informasjonen svært tilgjengelig. Gjennom push-varsler fra ulike nyhetskilder blir leserne umiddelbart oppdatert med de nyeste sakene øyeblikkelig etter publisering. Noen har et automatisk besøksmønster på sider som VG, Dagbladet, og andre nettaviser, som potensielt kan resultere i en opplevelse av manglende kontroll over informasjonsstrømmen. Forskning indikerer at lesing av negative nyheter kan påvirke menneskers følelsesmessige velvære negativt, og personlig relevans spiller en betydelig rolle i denne påvirkningen. Desto mer vi opplever at nyhetene er relevante for oss personlig, desto mer sannsynlig er det at vi vil bruke tid på å gruble over dem og la dem påvirke vår daglige fungering (Hoog & Verboon, 2020).

Hvordan påvirket dette oss?

Tilgjengelighetsheuristikk er et begrep som sier at jo mer tilgjengelig en type informasjon er, jo mer sannsynlig vil vi vurdere denne informasjonen som. Dette betyr for eksempel at vi har en tendens til å evaluere ulike hendelser som veldig sannsynlige, fordi vi ofte eksponeres for det via nyhetskilder.

Kjenner du noen ganger på nedstemthet etter å ha lest avisen? I januar og februar har avisene viet mye oppmerksomhet til nyhetssaker som krig, drap og økonomi. Studier har funnet ut at nettaviser har en stor økning i benyttelsen av overskrifter med negativ ordlyd. Dette kan skape en følelse av redsel, bekymringer, håpløshet eller andre negative emosjoner. Videre kan disse følelsene vedvare i flere timer eller dager etterpå (Rozado et al., 2022).

Selv om innholdet i nyhetssakene gjerne er triste og sanne, vil også journalistene benytte “clickbait” som en strategi for å fange vår oppmerksomhet. Ordlyden i overskriftene kan skape et overdrevent bilde av virkeligheten, slik at leseren skal engasjere seg. Dette kan skape en unødig bekymring hos de som leser. Samtidig kan vi føle at vi må holde oss oppdaterte, og dermed oppsøke sakene mange ganger om dagen.

Økt eksponering av triste nyheter kan medføre en langvarig påvirkning på humør og mental helse, og man kan mer sannsynlig slite med stress og angst. Forskning har funnet at personer eksponert for negative nyheter om covid-19, trolig ville utvikle økt bekymring og en følelse av håpløshet over tid (Kellerman et al., 2022).

Hva kan du gjøre?

Hvis du kjenner deg igjen i noe av det som er beskrevet ovenfor, kan det være lurt å endre vanene dine. Her er noen generelle tips for å håndtere stress knyttet til overveldende nyheter:

  • Begrens hvor ofte du oppsøker nyhetssaker. Finn en god balanse hvor du holder deg oppdatert, men likevel gir deg selv rom for en lengre pause. Forsøk å kutt ned antall ganger du besøker nettstedene, og hvor mye tid du legger ned.
  • Slå av push-varsler, og heller oppsøk nyhetene når det passer deg.
  • Hvis du leser noe som gjør deg redd og bekymret – snakk om det. Fortell en som står deg nær om hva du har lest og hvordan du følte deg etterpå. Det kan være nyttig å bearbeide informasjonen sammen med noen, slik at det blir enklere å legge den fra seg.
  • Skriv ned tankene dine og hva du har lest. Det kan hjelpe deg med å prosessere informasjonen og gli slipp.
  • Sett av en bestemt tid til grubling og refleksjon. Noen ganger kan grubling ta overhånd og dominere tankene våre. Det kan være hensiktsmessig å avtale bestemte tidspunkt hvor du tillater deg selv å gruble. For eksempel kan du sette av tid fra 16:00-16:15, mens du er på vei hjem fra jobb.
  • Å bli medlem av en veldedig organisasjon eller støttegruppe kan hjelpe på følelsen av håpløshet, og skape positive følelser og mestring.
  • Les E-avisen fremfor å klikke deg innom nettavisenes apper. E-avis er en digital utgave av dagens papiravis, og blir bare oppdatert en gang om dagen. Ved å lese denne, vil du få med deg de viktigste nyhetene.

Ta en titt på noen forskningsartikler innen dette området for mer informasjon:

de Hoog, N., & Verboon, P. (2020). Is the news making us unhappy? The influence of daily news exposure on emotional states. British Journal of Psychology111(2), 157-173.

Kellerman, J. K., Hamilton, J. L., Selby, E. A., & Kleiman, E. M. (2022). The mental health impact of daily news exposure during the COVID-19 pandemic: ecological momentary assessment study. JMIR Mental Health9(5), e36966.

Rozado, D., Hughes, R., & Halberstadt, J. (2022). Longitudinal analysis of sentiment and emotion in news media headlines using automated labelling with Transformer language models. Plos one17(10), e0276367.

Les mer

Jobbe hos oss?

4 år ago · · Kommentarer er skrudd av for Jobbe hos oss?

Jobbe hos oss?

Våre karrieresider

Lysne er en helsetjeneste basert på Østlandet som eies og drives av psykologer med stort hjerte for faget. Vi vet hva det vil si å jobbe som psykolog og brenner for at psykologhjelp og psykologisk kunnskap skal bli tilgjengelig for flest mulig. Alle har en psykisk helse og stadig flere ønsker hjelp fra psykolog. For å hjelpe disse best mulig tror vi psykologer trenger faglig frihet, høykompetent miljø, sterke interpersonlige egenskaper og trygge og forutsigbare rammer. Klinikken har avdelinger i Gamlebyen og på Skøyen.

Teamet består av nesten 50 psykologer og psykologspesialister med stor faglig bredde. Flere av psykologene har Lysne som ekstrajobb ved siden av jobber innen forskning eller offentlig helsevesen. Klientene som oppsøker oss søker hjelp for angst, depresjon og andre milde til moderate psykiske helseplager, i tillegg til allmennpsykologiske problemstillinger.

Det er en svært takknemlig og meningsfull jobb å hjelpe denne pasientgruppen. De fleste som oppsøker oss er privatpersoner, men vi har også avtale med en rekke bedrifter og forsikringsselskaper. Vi samarbeider med Mental Helse Ungdom, og driver FoU-aktiviteter med fokus på kvalitet i psykologisk behandling. Vi har så langt gitt hjelp til tusenvis av klienter, noe som ikke bare har stor positiv påvirkning for den enkelte klient, men også for samfunnet som helhet.

 

Vil du være med?

Gå til vår karriereside og se ledige oppdrag og stillinger

Les mer