fbpx

Feil: Kontaktskjema ikke funnet.

Bestill en time

Våre psykologer ser frem til å høre fra deg.

Send en e-post:
[email protected]

Å finne ro i uforutsigbare tider

3 uker ago · · Kommentarer er skrudd av for Å finne ro i uforutsigbare tider

Å finne ro i uforutsigbare tider

Mange mennesker opplever en økende uro for fremtiden i dagens samfunn. Det har i lang tid vært mye fokus i mediene på krigen som pågår i Ukraina, hvilket skapte en bølge av bekymring verden over. Kort tid senere har krigen i Palestina satt sitt preg i mediebildet, og igjen ble verden vitne til uro og global ustabilitet. Nye studier viser en stor økning i andelen som ofte bekymrer seg for framtiden, seks av ti unge bekymrer seg for krig og uro (NHO, 2022). Nylig forskning viser en klar sammenheng mellom den pågående krigen i Ukraina og indirekte påvirkninger hos enkeltpersoner som følge av konflikten (Østergaard et al, 2022).

En stadig bekymring for hva morgendagen kan bringe har en negativ påvirkning på den mentale helsen, det bidrar til å senke lykke nivået og tilfredshet i våre daglige liv (Psykiskhelse rådet, 2021).

Hvorfor bekymrer vi oss for fremtiden?

Mennesker har en naturlig trang til forutsigbarhet og kontroll i livet sitt. Når framtiden virker usikker og uforutsigbar, kan dette skape følelsen av uro og bekymring. Vår bekymring for framtiden kan delvis forklares gjennom en forståelse av hvordan hjernen reagerer på usikkerhet. Når vi opplever usikkerhet aktiverer hjernen vår et område som er knyttet til følelser som frykt og angst. Grunnen til at dette skjer er fordi hjernen prøver å vurdere risikoer og finne løsninger på mulige problemer. Hjernen har også en naturlig tendens til å fokusere mer på negative hendelser og mulige farer, hvilket kan forsterke følelsen av uro og bekymringer for framtiden. Uroen kan være et resultat av flere ulike faktorer som påvirker vår daglige tilværelse og syn på framtiden. Endringer i livet kan skape følelsen av usikkerhet, uavhengig av om det er store eller mer subtile endringer i omgivelsene våre.

Vi har de seneste årene sett store endringer i omgivelsene. Fremtidsuroen har de seneste årene fått en ny betydning. Fra den globale pandemien til pågående konflikter i verden, som har forsterket eksisterende utfordringer og tvunget samfunnet til å omstille seg innom flere områder (NHO,2022).  Den stadig skiftende og komplekse virkeligheten har ført til lite forutsigbarhet, hvilket skaper en bekymring for hva morgendagen kan bringe. Det menneskelige sinnet har en tendens til å frykte det ukjente. Når vi mangler konkrete svar på hva framtiden vil bringe, ender vi ofte opp med å forestille oss de verste scenariene og bekymre oss for hvordan vi skal håndtere dem.

Psykologiske forsvarsmekanismer: Psykologiske forsvarsmekanismer er vårt sinn sin måte å håndtere og beskytte oss mot truende eller stressende situasjoner. Hjernen setter i gang mekanismer for å hjelpe oss med å håndtere den følelsesmessige belastningen i krevende situasjoner. Forsvarsmekanismene kan se ulike ut, de kan inkludere å undertrykke ubehagelige tanker og følelser eller å benekte eksistensen av problemer. På overflaten kan det virke som at disse mekanismene skaper stabilitet og kontroll, men når de blir utfordret av usikkerhet og uforutsigbarhet kan de i stedet forsterke følelsen av angst og uro. Derfor er det viktig å være oppmerksom på disse forsvarsmekanismene, for å kunne håndtere fremtidig usikkerhet på en sunn måte.

Hva kan man gjøre dersom man opplever mye uro for fremtiden?

Det er viktig å huske på at det er normalt å føle uro for fremtiden, og at dette er en helt vanlig menneskelig reaksjon på usikkerhet og endring. Ett viktig første steg er å erkjenne og akseptere disse følelsene som en del av livets erfaringer. Ved å normalisere disse følelsene, kan man redusere følelsen av isolasjon som kan oppstå i sammenheng med uro for framtiden. 

For å håndtere framtidig uro er det viktig å utvikle sine ferdigheter og evner som gjør det lettere å håndtere utfordringer, og motstå påvirkningen av uro tanker og negative følelser. Her er noen ferdighetsøvelser som kan styrke din psykologiske motstandskraft og gi deg verktøyene du trenger for å håndtere fremtidig uro på en mer konstruktiv måte:

Skriv ned bekymringer: Ta deg tid til å skrive ned tankene og følelsene dine i en dagbok eller notatbok. Dette kan hjelpe deg med å få klarhet i tankemønstrene dine, identifisere mønstre av bekymring og utforske nye perspektiver på situasjonen.

Omstrukturering av tankene: Identifiser og utfordre negative tankemønstre som kan føre til bekymring og angst. Spør deg selv om tankene er realistiske. Det kan være nyttig å erstatte negative tanker med mer realistiske og balanserte perspektiver.

Selvomsorg: Prioriter selvomsorg og velvære i din daglige rutine. Dette kan innebære å praktisere god søvnhygiene, spise balanserte måltider, delta i avslappende aktiviteter. En annen form for selvomsorg er å søke støtte fra venner familie eller psykolog. Å dele følelser av bekymring med noen man stoler på kan være til stor hjelp.

Fysisk aktivitet: Engasjer deg regelmessig i fysisk aktivitet, velg gjerne en form for fysisk aktivitet du trives med. Dette kan være alt fra gåturer, løping, dans eller yoga. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere stressnivået, øke produksjon av endorfiner, som bidrar til å forbedre humøret og fremmer generell trivsel.

Tidsbegrenset bekymring: Sett av en bestemt tid hver dag der du har rom for å utforske dine bekymringer. Du kan velge en tid på dagen som passer best for deg, for eksempel 15- 30 minutter. Under denne tiden kan du finne et rolig sted der du tillater deg selv å tenke og utforske dine bekymringer, skriv gjerne tankene ned. Etter denne tiden forplikter du deg til å legge bekymringene til side og fokusere på andre aktiviteter. Denne strategien kan bidra til å begrense overdreven bekymring, samtidig som den kan gi en følelse av kontroll over dine tanker og følelser ved å skille mellom bekymringstiden og resten av dagen.

Kilder:

NHO. (2022, 11.mai). Ung- Undersøkelsen: Bekymret for fremtiden. Hentet fra https://www.nho.no/arrangementer/2022/arskonferansen-2022/artikkelarkiv/nhos-ung-undersokelse/

NHO. (2022, 10.mai). Verdien av stabilitet når usikkerheten er normalen. Hentet fra https://www.nho.no/tema/okonomisk-politikk-og-analyse/artikler/2022/nhos-arskonferanse-temanotat-om-verdien-av-stabilitet/

Psykiskhelse Rådet (2021). Tall og statistikk- Perspektiver: Alder og lykkefølelse. Hentet fra https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/perspektiver/tall-og-statistikk-perspektiver/

Søren Dinesen Østergaard mfl.: Deterioration of patients with mental disorders in Denmark coinciding with the invasion of UkraineActa Psychiatrica Scandinavica, 2022. DOI: 10.1111/acps.13440

Les mer