5 år ago · Brage Kraft · Kommentarer er skrudd av for Utbrenthet – Når batteriet er flatt

Utbrenthet – Når batteriet er flatt

Av psykolog Brage Kraft

Mange i arbeidslivet opplever å bli utbrent. Men hva vil det egentlig si å være utbrent? Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon? Hva kan gjøres for å få tilbake energien? Hvem kan hjelpe? I denne artikkelen får du svar på disse spørsmålene.

Mange opplever å bli utbrent

Dessverre finnes det ingen klar og tydelig definisjon på hva det vil si å være utbrent. Man tenker seg at utbrenthet er en reaksjon på langvarig stress. Vanlige plager ved utbrenthet er slitenhet, dårlig konsentrasjon og lite tiltakslyst. De som er veldig utbrente kan også oppleve plager som dårlig søvn, uro, irritabilitet, og diffuse kroppslige plager.

Ofte er årsaken til utbrenthet at jobbsituasjonen er for krevende, i kombinasjon med lav trivsel og en følelse av og ha lite kontroll (for eksempel over arbeidsoppgaver eller andre ting i hverdagen). Man kan også bli utbrent av andre forhold, slik som at man har for store omsorgsoppgaver (for eksempel for barn eller gamle foreldre) og for lite avlastning, eller andre krevende livssituasjoner.

Studier viser at så mange som 25 % av befolkningen til enhver tid opplever det man kan kalle mild utbrenthet. Det å være litt utbrent er med andre ord veldig vanlig! 2 % har en mer alvorlig utbrenthet, som ofte fører til sykemelding. Personer i alderen 40 – 59 år ser ut til og være mest utsatte. Kvinner rapporterer oftere å bli utbrente.

Er jeg bare sliten, eller er jeg utbrent?

Det å være sliten er en normal opplevelse. Gjennom evolusjon har denne følelsen vist seg nyttig. Både kroppen og hjernen har et begrenset energilager, og når dette energilageret begynner å bli tomt tolker hjernen det som et signal om at man må hvile seg. Da får du kanskje lyst til å ligge på sofaen hele kvelden. På den måten får kroppen og hjernen mulighet til og komme seg til hektene og være bedre rustet til morgendagens utfordringer. Det er normalt og bra for deg å være litt sliten hver dag, og ganske sliten i blant. Det er et tegn på at du får brukt deg selv og holder deg i aktivitet!

Du kan ta vår selvtest for utbrenthet her.

Langvarig slitenhet der vanlig hvile ikke hjelper kan være utbrenthet. Det er imidlertid viktig å vite at langvarig slitenhet også kan komme av vanlige sykdommer som går over av seg selv (som for eksempel forkjølelse og influensa), men også av andre mer alvorlige tilstander. Hvis du opplever langvarig slitenhet bør du derfor ta kontakt med fastlegen din. Hvis fastlegen din ikke finner noen medisinske forklaringer på slitenheten vil legen ofte foreslå utbrenthet som en forklaring.

Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon?

I motsetning til utbrenthet så er depresjon en medisinsk diagnose. Det vil si at det finnes en klar definisjon av hva depresjon er. Depresjon innebærer oftest en vedvarende tilstand av tristhet (mer enn to uker) med negative tanker om seg selv og fremtiden, nedsatt matlyst og dårlig søvn.

Utfordringen er at man kan få en depresjonsdiagnose også på bakgrunn av vedvarende slitenhet – man trenger ikke kjenne noe særlig tristhet. Det er derfor ikke alltid lett å si om man er utbrent eller har en depresjon. Man kan faktisk ha begge deler: studier har vist at halvparten av de som er utbrente også har en depresjon.

Psykologene ved Oslo psykologklinikk vil ofte ta opp dette tidlig i en utredning. Hvis man tenker at tilstanden best kan beskrives som en depresjon vil psykologen foreslå behandling som er skreddersydd for dette (f.eks. kognitiv atferdsterapi, eller annen type samtaleterapi).

Hva kan du gjøre for å  få tilbake energien?

Det kan være lurt å ta en stegvis tilnærming til utbrenthet. Det å tillate seg ordentlig hvile er viktig, og vil være det første tiltaket man prøver ut ved lett utbrenthet. Ofte vil det være nyttig å be om en delvis sykemelding fra fastlegen.

Det er viktig å bruke sykemeldingen godt. Sats på en gradvis tilnærming til jobb. Skjerm deg selv, ikke ta på deg for mange oppgaver. For mange vil det si å ha rolige dager med litt aktivitet og  ta seg god tid til det du skal gjøre. Gjør ting som har pleid å skape trivsel for deg tidligere. Vær tålmodig, det kan ta tid å komme seg.

Det er viktig å prøve ordentlig over tid, og ikke mist håpet med en gang, gi det noen uker og legg merke til hvordan positive ting påvirker deg. I tillegg er det helt avgjørende at du prøver å endre på det som har gjort deg utbrent. Kanskje bør du planlegge å ta en prat med sjefen eller ektefellen? Tenk på hva som kan være til hjelp for deg og tenk på hvordan dette kan tas opp på en god måte. Noen synes det er nyttig med råd fra en venn eller familie. Hvis dette ikke hjelper og du føler at alt blir et ork, eller kjenner mye på ensomhet eller tristhet, bør du vurdere å oppsøke hjelp.

Hvordan kan en psykolog hjelpe meg?

Det neste steget vil ofte være en utredning av plagene, og en analyse av hvorvidt plagene har begynt å opprettholde hverandre (såkalte negative spiraler). Ofte vil de tingene man gjør for å takle slitenhet virker mot sin hensikt. For eksempel kan overdreven hvile føre til mer slitenhet. Overdreven hvilke kan igjen føre til at man gjør mindre av de aktivitetene man liker å gjøre, som fører til dårlig humør, som igjen kan føre til at man bare holder seg hjemme, som igjen forsterker slitenheten.

Utbrenthet kan altså bli en selvforsterkende prosess som det er vanskelig å komme seg ut av. En psykolog er ekspert på sammenhengene mellom stress, aktivitet, humør og slitenhet, og kan komme med nyttige innspill til hvordan man kan regulere hvile og aktivitet på en mer hensiktsmessig måte. Dette er ofte gjort på to-tre timer hos psykolog.

Forskning har vist at personer som i for stor grad styres av å gjøre ting perfekt,  og som er overdrevent opptatte av å gjøre andre fornøyde kan, ha større vanskeligheter med å tillate seg hvile og avpasse aktivitetsnivået sitt. Psykologen kan kartlegge og hjelpe deg med dette. Psykiske lidelser som depresjon og generalisert angstlidelse kan også være årsaken til slitenheten. I slike tilfeller vil det være behov for mer oppfølging (6-12 timer).

Se hvilke av våre psykologer som behandler stress og utbrenthet

Styling: General

Referanser

Falkum, E. (2000). Hva er utbrenthet?. Tidsskrift for den norske lægeforening, 120(10), 1122-1130. https://tidsskriftet.no/2000/04/klinikk-og-forskning/hva-er-utbrenthet

Maske, U. E., Riedel-Heller, S. G., Seiffert, I., Jacobi, F., & Hapke, U. (2016). Prevalence and Comorbidity of Self-Reported Diagnosis of Burnout Syndrome in the General Population-Results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults (DEGS1). Psychiatrische Praxis, 43(1), e1-e1.https://doi.org/10.1055/s-0034-1387201

Ahola, K., Honkonen, T., Isometsä, E., Kalimo, R., Nykyri, E., Aromaa, A., & Lönnqvist, J. (2005). The relationship between job-related burnout and depressive disorders—results from the Finnish Health 2000 Study. Journal of affective disorders, 88(1), 55-62. https://doi.org/10.1016/j.jad.2005.06.004

Categories: Lysne